De små hadde gledet seg hele dagen til at det skulle bli mørkt nok for fyrverkeri, og det var utrolig gøy å se ansiktene deres når himmelen ble farget både rød, gul og blå. Tenk at om et par-tre år så er det vårt barn som gleder seg stort til jul og nyttår…
Nyttårshelgen har vært avtalt siden lenge før jeg ble gravid, og det var lagt store planer om både overnatting og andre ting. Men når klokken var passert halv ett, så lengtet jeg hjem til senga mi. Ettersom kroppen ikke er i toppform er det ingenting som er bedre enn å våkne i sin egen seng. Sta som jeg er, og snill som Espen er, kjørte han hjem midt på natta.
Jeg har hatt min første ordinære legekontroll denne uken, som gikk helt fint. Alt virket normalt hittil, og han mente jeg kunne begynne å slappe av litt mer rundt det hele. Det er ingen hemmelighet at man bekymrer seg litt ekstra når man er gravid, og særlig i den situasjonen vi har vært i. Men legen mente nå at vi kunne tenke framover i stedet.
Som sagt så gjort, og jeg vendte snuten hjemover, lettet over legens ord. Inviterte en venninne på lunsj, og vi hadde det riktig så koselig… Så merket jeg en litt ekkel følelse, og tenkte med en gang at noe ikke var som det skulle. Riktig gjettet, jeg hadde fått blødninger!
I full frustrasjon hev jeg meg over telefonen til Riksen, og jeg virket nok noe desperat, for sykepleieren mente jeg skulle komme med en gang. Måtte jo bare beklage for venninnen min, som heldigvis forsto det godt. Full fart på jobben til Espen, rett på Riksen, for så å vente…. og vente… Dette var tortur! I mine innerste tanker var jeg forberedt på det verste, men håpet på det beste. Etter en stund kom en meget hyggelig lege, og hun roet meg fort ned med at hun ikke kunne se noen tydelige blødninger fra de “kritiske områdene”.
Ultralyd ble likevel gjort, og der på skjermen lå vår lille Peanut å koste seg! Alle mål ble gjort, og h*n er så langt perfekt i utviklingen. For en lettelse!
Med hånden på hjertet kan jeg si at dette har vært litt av en prosess, og det ser ikke ut som spenningen har tenkt å dabbe av ennå. Nå får vi bare krysse fingrene for at alt foreløper noenlunde normalt fram til ordinær ultralyd.