Gynekologen snakket litt om dette med nakkefold scanning og blodprøve som måler sannsynlighet for kromosomfeil etter at vi spurte om en blodtest vi har hørt snakk om av andre. Vi lurte på om dette var noe som ble tilbudt alle, noe det i utgangspunktet ikke er. Erling og jeg har diskutert dette, men kom relativt fort fram til at dette ikke er noe vi vil gjøre. Jeg tror det er viktig å tenke gjennom dette før en slik test gjennomføres. Hva skal en gjøre hvis resultatet viser avvik? Vi vil la naturen gå sin gang. Vi fyller begge 28 år i år risikoen er heldigvis liten. Hadde vi vært eldre hadde vi kanskje tenkt annerledes? Vi dømmer uansett ikke de som vil foreta disse testene, enhver får bestemme selv, men for oss blir det feil.
Så vi skal ikke se den lille igjen før den ordinære ultralyden i uke 17-19.
Vi var også hos fastlegen til den første kontrollen denne uken. Der var det urinprøve, blodprøve, måling av vekt, høyde og blodtrykk som sto på dagsordenen. Legen ga oss informasjon, svarte på spørsmål og gjorde klar til bestilling av ultralyd på sykehuset. Vi ble også enige om at jeg skulle gå annenhver gang til henne og til jordmor framover i svangerskapet. Det høres fint ut, det var noe slikt vi hadde forestilt oss.
Vi fikk ny time hos legen i uke 15, og første time hos jordmor i uke 21. Senere i uken fikk vi innkalling til ultralyd i uke 19.
Etter at vi nå har vært på kontroll så har vi latt de vordende bestemødre få gleden av å fortelle nyheten til sine venninner, det hadde de gledet seg til i flere uker. Vi har også fått våre første små bodyer til babyen av den vordende farmor og farfar, og min mor og far hadde vært i Sverige og der hadde de kjøpt en mammatopp til meg der det sto ”Goddess - with a bump”. De er så søte alle fire.
Alt som har skjedd denne uken har bidratt til å gjøre graviditeten mer virkelig, men samtidig er det fremdeles veldig fjernt. Det er som om det ikke angår meg, men en verpesyk hønemor har overtatt kroppen min!. Jeg fikk ikke noen morsfølelser overfor den lille magen, selv om jeg så bildet av den, den er liksom bare der. Men jeg fikk et enda sterkere ønske om å leve sunnere. Jeg gleder meg til de første livstegnene.
Jeg er fremdeles ikke kvalm (jippi), men jeg er fremdeles veldig trøtt (jippi for katten som har fått fast plass i armkroken min på sofaen, og som har blitt(om mulig) enda mer bortskjemt).