Cecilie uke 7: Fremdeles ingen kvalme!

Jeg merker heller ikke noe særlig til at livmoren vokser, men jeg merker at det strekker hvis jeg nyser eller gjør en rask bevegelse som strekker magen. Jeg slipper også unna de verste hormonene og ifølge Erling så er jeg visst ganske så søt og snill. Humøret er stabilt og jeg har ingen ukontrollerte gråtetokter eller raseriutbrudd…enda. Ømheten i brystene har tiltatt, men dette har en positiv bi-effekt; gratis og naturlig silikon!

 

Jeg er den første i den gamle venninnegjengen som skal ha barn. Men min gode venninne fra studietiden, Helene har termin tre uker før meg og bor to gater bortforbi oss, så vi to finner god støtte i hverandre og vi ser ikke ut til å gå lei av å diskutere svangerskaps-emner. Dette er nok bra for de som ikke er gravide, for selv om vi synes dette er veldig spennende så har det nok begrenset attraksjon for de som ikke er gravide. Men ikke misforstå, de er veldig oppmerksomme og tålmodige, jeg må bare prøve å stoppe meg selv i å utbasonere  alle mine tanker og følelser om det som skjer og det som kommer.

 

Dette barnet vil få mange fantastiske tanter og onkler forruten sine to familie-onkler.

 

Min søte bror er nok ikke helt oppdatert på hva som skjer når, for han lurer allerede på hvilket kjønn det er. Han studerer i utlandet, men kommer hjem til mors 50 års dag i slutten av mars , det gleder jeg meg til.

 

I helgen var vi på fjellet med Helene og hennes mann, Andreas. Vi har gått på skiturer, men unngikk de verste bakkene. Det var herlig å være i bevegelse og kjenne at kroppen fikk mer energi. Det strammet litt i båndene som livmoren henger i, men det ga seg så snart turen var ferdig.