Cecilie uke 6: Bekymringer og forsiktig glede
Jeg har fremdeles denne rare følelsen av å ikke tørre å slippe gleden løs, men innimellom så ’lekker’ likevel en gledestråle ut og jeg tar meg selv i å smile og legge hånden på magen. Noen kvelder når jeg legger meg så legger jeg hånden på magen og sender den lille noen tanker om hvor glad vi er for at den er der og at vi gleder oss til å se han. Erling involverer seg også og kysser magen god natt. Han er så søt!
Min mor er godt i gang med teppe til den lille og det skulle ikke forundre meg om det er ferdig innen neste uke er omme. Hun har også begynt å snakke om en jakke hun vil strikke etterpå. Svigermor er også ’tuppete’ og jeg sier til de at de ikke må glede seg for mye, det er enda tidlig. Men det er godt å vite at det er så mange som er så spent på og så glad for dette barnet før det i det hele tatt har sett dagens lys.
Jeg merker litt mer fysiske forandringer. Brystene blir mer og mer ømme og det kjennes nesten som ut som om det ligger steiner bakerst i brystene. (Å ta av bh’en på kveldene er en smertefull affære, og man kan si at tyngdekraften er ikke min venn for tiden...). Jeg sover med en tube bh hver natt og det hjelper godt.
Jeg har ikke vært på trening etter at jeg fant ut at jeg var gravid, men jeg går turer et par ganger i uken. Jeg er litt usikker på om det er trygt med vektløfting så tidlig i svangerskapet.
Jeg har bestilt time hos fastlegen til uke 9, det blir spennende.