Jeg synes informasjonen var nyttig, men at det kanskje kunne vært litt mer praktiske tips om fødestillinger, fars rolle på de forskjellige stadiene og litt mer om tiden etterpå. Det ble vist en video om fødselens forløp og en om amming og de synes både Erling og jeg at var veldig nyttige. For Erling virket faktisk videoen avskrekkende. Han sa på forhånd at han ikke ville se videoen og at han i det minste ville se vekk i de ’verste’ scenene. Men filmen viste drømmefødsler der mor jobbet aktivt og far støttet godt opp om den fødende. Fødslene var langdryge og smertefulle, men ingen ’head-shots’ ble vist, noe Erling helst ikke ville se. Ammevideoen var nyttig, men veldig gammeldags og kunne godt blitt spilt inn på ny uten 80-talls sveiser og sammenligning av en brystvorte og en rose… Den var kanskje litt alternativ også, med mødre som ammet barn som kunne både snakke og springe. Flott at noen vil amme så lenge, men det appelerer kanskje ikke helt til den gjennomsnittlige førstegangsfødende? Det ble i hvert fall en del latter og fnis rundt dette.
Vi fikk omvisning på Føden og på Fødeloftet, som er et naturlig alternativ på sykehuset her i byen. Dette synes jeg var flott å få se. Det føles godt å vite hvordan det ser ut i en fødestue og hva vi kan forvente når vi ankommer når fødselen er i gang.
Jeg tror jeg endelig har bestemt meg for Fødeloftet. Jeg sier tror, for det er vanskelig å vite på forhånd hvordan fødselen vil skride fram. Jeg er ikke komfortabel med sterile rom hvor kirurgisk utstyr ligger framme i steril innpakning, klar til bruk. Hvor veggene er full av plugger og ledninger til vakuum, lystgass og hva det nå er alt sammen. Hvor interiøret er ’hardt’ og lyset sterkt. Fødeloftet appelerer mer til tryggheten min, som jeg er avhengig av å føle for å kunne gå gjennom en smerteopplevelse. Rommene på loftet hadde IKEA interiør, stor dobbelseng, gode stoler og et lite salongbord. Et stort badekar (som de også har på noen rom nede på Føden, rett skal være rett) og en flott utsikt fra syvende etasje. Jeg vet at når fødselen skrider fram så kommer jeg ikke til å bry meg med interiør og utsikt, men i timene før dette, som også vil påvirke sluttfasen, vil et slikt miljø virke beroligende på meg og jeg tror at jeg da vil kunne jobbe meg gjennom smertene på en mye bedre måte. Klart det er skremmende at det ikke finnes lystgass og epidural der, men med min historie med dårlige reaksjoner på bedøvelse så er det kanskje like greit.
Selvfølgelig så kan fødselen ende med at det er behov for drypp, epidural, vakuum eller tang, og at jeg da må forflyttes til Føden, men det kan ingen vite på forhånd, og jeg som alle andre håper jo på en fødsel som skrider fram noenlunde slik jeg håper. Vi skal til innskriving neste uke og da får vi kikket oss litt mer rundt.
Magen min vokser fort nå og jeg kan formelig kjenne hvordan Johannes får mindre plass å boltre seg på. Han sparker og kaver mot den ene siden min og vi spøker med at han prøver å bygge seg en luftebalkong. Det begynner å bli veldig trangt oppunder ribbeina mine og magen er veldig, veldig høy, men nå er det bare noen uker til magen skal synke litt så jeg får smøre meg med litt tålmodighet. Jeg var hos jordmor denne uken også og hun kunne bekrefte at han lå med hodet ned, så nå håper jeg bare at det er for trangt til å snu seg igjen. Jeg ba henne gjette på størrelsen hans, da jeg er litt spent på om Johannes følger i onkels fotspor og veier fem kilo ved termin. Men neida, jordmor presiserte at det var litt gjetting fra hennes side, men at han ville være rundt 3700 gram ved termin. Håper hun får rett! Erling var 54 cm da han ble født, men lengden er helt grei, babyen kan være så lang han bare ønsker så lenge han ikke har stort hode og veldig brede skuldre.
Det er mye liv i magen, og det er fantastisk å følge med på Erlings ansikt når han ser og kjenner på bevegelsene. Han ser så lykkelig og stolt ut at jeg blir helt myk i hjertet av å se på han og jeg kan nesten ikke vente med å se Johannes i armene til faren sin.
Nå ser det ut til at vognene kommer på plass i tide også, det så litt skummelt ut en stund da leverandøren ble forsinket med flere uker og vognene sto i Sverige, men nå skal de være på vei og det holder akkurat for Helene har termin om litt over en uke. Det er spennende å følge med på henne nå som det nærmer seg fødsel, hun er trett og lei, men tar det med et smil og gleder seg til å se den lille jenta si. Jeg kan nesten ikke vente på å se de to små ligge på teppet sammen og sove og vi gleder oss til alle de koselige stundene vi skal ha sammen framover, mellom nattevåk, mating og gulping. Det har vært flott å gå gravid sammen med en som har såpass tett termin som meg, men det blir rart når hennes baby er ute og min enda er i magen. Fra da av regner jeg med at min egen tålmodighet er slutt!
Caroline som fikk sin Sivert i juli var på besøk denne uken, og vi tre jentene og lille Sivert hadde lunsj sammen. Makan til skjønn baby! Jeg får nesten ikke nok av han, jeg vil bare klemme og lukte på han hele tiden. Caroline hadde med en stor pose med tøy som Sivert allerede hadde vokst ifra så nå kan jeg garantere at Johannes blir en velkledd liten baby med et stort utvalg i de minste størrelsene. Vi har allerede kjøpt litt i de miste størrelsene så nå har vi mye å velge i. Jeg lurer på om han kommer før eller etter termin, både min bror og jeg ble født rett før, men Erling og broren ble født to uker etter termin, hvis slike ting går i arv. Jeg har hele tiden følt at han ikke kommer til å gå over tiden, så jeg håper jeg har rett følelse. Jeg kjenner at kroppen er i forandring allerede, kynnerne er kraftigere og hyppigere, jeg har mensmurringer nesten hver dag og rygg og bekken er veldig ømme. Men for all del, jeg belager meg ikke på at han kommer før tiden, terminen er 11. oktober og jeg vet han kommer innen slutten av oktober og prøver å bare fokusere på det så lenge det går…
Nå er det bare fire dager igjen på jobb siden jeg er 40% sykemeldt, og jeg gleder meg til å fylle dagene med det jeg selv ønsker. Jeg skal hvile mye, gjøre klar klær, seng, vogn og vogge, kanskje bake litt og gå i svømmehallen. Hvis energien rekker så vil jeg rydde på loft og i kjeller, vaske vinduer og klargjør hagen for vinteren. Dagene kommer nok til å gå fort framover og jeg er spent på hvordan innspurten vil bli.