Cecilie uke 30: Permisjonstiden

Det vil alltid være politiske saker som kunne ha blitt løst på bedre måter og jeg er sikker på at jeg vil møte flere frustrasjoner i min kommende fartstid som småbarnsmor. Men, på det punktet som gjelder permisjon, så føler både Erling og jeg oss veldig privilegerte.

Tenk, nå er det 54 uker som kan brukes til dette formålet, og det er mye mer enn våre venner fra andre land har å rutte med. Det kom tydelig fram i samtaler med studievenner at vi har det veldig godt. Vår tyske venninne kunne fortelle at de akkurat hadde fått innvilget tre måneder permisjon etter at barnet er født, samt tre uker på forhånd. Disse tre månedene var med 70 % lønn og så var det opp til hver enkelt familie og klare seg selv. Arbeidsplassen må holde på stillingen din i tre år, men uten lønn er det ikke mange som kan velge mer enn de tre månedene. Lignende historier har vi fått fra venner med andre nasjonaliteter. Min thailandske venninne er glad hun bor i Canada slik at hun i det hele tatt hadde mulighet til å kombinere barn og karriere, men også der er det ikke på langt nær så tilrettelagt som hos oss.

Erling og jeg har blitt enige om å velge løsningen med 80 % lønn for å kunne være hjemme lengst mulig. Jeg mener at dette er en permisjon som han har like mye rett til som meg og at jeg ikke kommer til å gjøre krav på alle ukene utenom de seks som er forbeholdt han. Men han er i utgangspunktet overveldet over å ha seks uker, pluss fem uker ferie! Han får også to ukers betalt permisjon i forbindelse med fødselen, pluss at han har to ukers ferie til gode. Til sammen 15 uker som kan brukes sammen med familien! Det ser ut til at han begynner med dette og så ser vi det an når vi kommer i gang. Vi har heller ikke bestemt om han skal ha noen av disse ukene alene sammen med gutten sin, vi får se hvilke muligheter som åpner seg. Muligens så skal min vikar på lang ferie i februar så kanskje jeg jobber litt da slik at gutta kan leke alene litt?

Ellers drømmer vi om å reise litt det neste året. Vi har planer om å besøke Erlings familie i USA, kanskje på forsommeren. Da kan vi kanskje kombinere det med en tur til vennene våre i Toronto? Vi tenker også på å reise sammen med begge familiene våre på sensommeren. Vi hadde en vellykket ferie i Australia og Thailand sammen for halvannet år siden og det frister til gjentakelse. Ellers hadde det vært kjekt å få til en tur sammen med venner også. Vi må se økonomien an litt, samt at det er ikke sikkert Lillemann arver vår utferdstrang. Kanskje han foretrekker å være hjemme? Vi får se, mest sannsynlig går akkurat det problemfritt..

Det blir rart å ikke gå på jobb. Jeg har ingen romantisk ideer om at det blir avslappende og enkelt å være hjemme med en liten en, jeg tror jeg kommer til å se syner på grunn av tretthet og jeg tror jeg vil ønske meg barnefrie dager etter flere våkennetter på rad. Men mest av alt tror jeg det vil bli en fantastisk opplevelse å bli kjent med vår lille sønn og jeg gleder meg til å tilbringe gode dager sammen meg han og med Erling, eller sammen med Helene og hennes lille jente.

Jeg ble 40 % sykemeldt i slutten av forrige uke, så nå jobber jeg bare tre dager i uken. Varmen, kombinert med lite søvn gjorde meg svimmel av tretthet. Jeg ba om en dag fri, men legen mente at det var mest forsvarlig å ta to dager. Hun mumlet noe om ’alle disse flinke pikene’ og sa at jeg måtte ta vare på meg selv og den lille. Nå som jeg faktisk jobber mindre så synes jeg det er mye lettere og jeg har mer overskudd. Jeg våkner i seks tiden, etter å ha sovnet ganske sent. Men det stresser meg ikke om jeg sover for lite, for jeg vet at jeg kan ta en blund midt på dagen på ”fri-dagen”. Jeg hørte på nyhetene 1. august at juli 2006 hadde vært den varmeste siden 1935 her på våre trakter. Den varmeste på 71 år. Typisk! Jaja, jeg får bare fortsette med å hoppe i sjøen så snart anledningen byr seg hvis varmen fortsetter i august. Det hadde jo vært flott med solvær i ferien vår også.