Den ene kvelden var jeg i byen med fire venninner. Vi satt ute hele kvelden og spiste grillet laks og jabbet og så på livet. Den ene venninnen min var hjemme på ferie fra studier og hadde ikke sett meg siden før jeg ble gravid, så hun fikk se magen for første gang. Jeg fikk masse skryt og klapp og det skal ikke mer til for å gjøre en vordende mor stolt.
Jeg var hos tannlegen for å borre et hull denne uken og Lillemann var overbegeistret (eller vettskremt?) over de høye borrelyden og sparket i vei. Det var en god kur for alle med tannlegeskrekk. Jeg lider heldigvis ikke av det, men jeg glemte helt ut at jeg hadde fem-seks fremmedlegemer i munnen og lå bare å kjente på sparkene mot hendene mine.
Jeg fikk endelig gått på svømming igjen og det var helt herlig å strekke kroppen ut i det lunkne vannet. Jeg gikk på formiddagen, og siden det er et utendørsbasseng og solen skinte så måtte jeg svømme i sikksakk mellom lekende barn og ’bombe’hoppende småtasser, men det var verdt det.
Da vi badet på hytta sist helg var jeg litt skuffet over at ikke Lillemann sprellet som han gjorde da jeg badet i Spania, men han tok det igjen til gangs da jeg svømte denne gang. Jeg måtte stoppe opp innimellom for jeg klarte ikke å konsentrere meg, for jeg ble så opptatt av at det kvernet i magen. Jeg lurer på hvorfor han merker at vi er vann? Han begynner før jeg flyter, så det kan ikke være at jeg blir ’vektløs’. Kanskje jeg skiller ut lykkehormoner når jeg skal bade og så merker han det? Ikke vet jeg, men moro er det og jeg gleder meg allerede til å gå igjen.
En kveld midt i uke ble Erling og jeg liggende å se og kjenne på magen veldig lenge. Det er så moro å se at hele magen danser og det ser så fascinerende ut når han sparker litt her og slenger seg litt borti der. Han får nok mye bedre plass når jeg legger meg strekk ut, så han benytter sjansen før jeg krøller meg samen for å sove. Det er så godt å se Erlings ansikt når han ser på den lille gutten sin som gjemmer seg der inne. Det må være ganske spesielt å se kona si bære på barnet sitt og jeg føler meg veldig privilegert som har fått den æren å bære han fram. Jeg kan ikke vente til å se far holde sin lille sønn i armene.
Helgen startet med at vi fikk besøk av min venninne som jeg bodde med første året i studietiden i England, da Erling enda var i militæret. Vi har ikke snakket sammen eller sett hverandre på lenge og hun visste ikke at jeg var gravid så det ble en stor overraskelse. Jeg var på nippet til å fortelle henne det flere ganger i dagene før hun kom, men jeg klarte å holde meg . Etter besøket dro vi dro til hytta med mor og far. Broren min kom hjem etter endte studier i Danmark, og han hadde ikke sett meg siden mors 50års dag da jeg var 12 uker på vei, så det hadde skjedd litt siden den gang! Vi koste oss på hytta til tross for at været hadde skiftet til høstregn og vind, og jeg fikk hentet nye krefter til en ny uke på jobb.
Jeg har forstått det slikt at det er normalt for gravide å ha livlige drømmer, og det er ingen annen måte å forklare mitt drømmeliv i disse dager. Denne uken drømte jeg at jeg hadde fått en liten gutt og skulle amme for første gang. Jeg la spent barnet til brystet hvorpå han begjærlig forsynte seg. Etter et par munnfuller så fikk han noe fandenivoldsk i blikket før han dro hele puppen mot seg med munnen før han slapp taket med en høy smaskelyd. Så flirte han stort!! Dette gjentok han under hele matingen. Flotte greier hvis jeg er sanndrømt igjen!
Det som er litt rart er at hver gang jeg drømmer om han så er han født prematur. Er dette en advarsel, eller er det bare fordi han ville vært prematur hvis han hadde blitt født akkurat nå? Vi får se om han vokser i drømmene mine samtidig som terminen nærmer seg. En ting kan jeg si, han er så deilig og skjønn at jeg klarer nesten ikke vente med å holde han i armene mine.