Magen vokser, solen skinner og jeg nyter dagene. Skal jeg være helt ærlig så var jeg skikkelig trøtt da arbeidsuken var omme, men det er godt å ha fått gjort det som sto på planen. Det har vært noen varme dager den siste tiden og jeg merker det godt på anklene mine. De er hovne og ømme og ser ikke særlig lekre ut etter en dag på jobb, men heldigvis så er de litt bedre om morgenen igjen.
Jeg har mange timer å ta igjen på jobb på grunn av at jeg tok så mange korte arbeidsdager i begynnelsen av svangerskapet når jeg var så trøtt og sliten. Når jeg ser tilbake så ser jeg at jeg burde ha sykemeldt meg for jeg klarte ikke å fungere i fulle dager. Men jeg hadde ikke lyst til å bli sykemeldt så tidlig i svangerskapet, særlig siden jeg hadde vært i jobben min i mindre enn et halvt år da jeg ble gravid. Det tar på nå å skulle ta alt dette igjen utenom de fulle dagene jeg allerede jobber, men jeg får ta det litt etter litt.
Jeg var på kontroll hos legen på onsdag og da ble livmoren min målt til normal størrelse, og jeg lå rett på streken på skjemaet. Så nå blir det spennende å se om den raske veksten fortsetter eller om det stagnerer framover. Blodtrykk og blodprosent ble målt og funnet for lavt, noe som har hengt igjen siden jeg var syk. Blotrykket var 100 over 60 og blodprosenten var 10.4, som er et fall fra 14. Det vil si, det kan jo være at det ville blitt så lavt uansett, men jeg fikk streng beskjed om å gjøre det jeg kunne for å få blodprosenten opp. Jeg skulle øke inntaket av jernholdige matvarer som lam, okse, tomat og brokkoli. De to siste går fint, men rødt kjøtt er ikke min favoritt så det kan bli litt stritt. Jaja,jeg har nå hatt fokus på kjøtt og grønnsaker denne uken.
Den ene dagen så var jeg på salg i en barnetøysbutikk som hadde salg. Jeg kunne gått ’helt amok’i mangel på et bedre uttrykk og når jeg kjente at handlegalskapen meldte seg så ringte jeg til Erling for å bli snakket til fornuft. Jeg endte opp med en rød Levi’s hettejakke, to blå sparkebukser og en langermet t-skjorte. Jeg har en følelse av Lillemann vil bli den tøffeste gutten i hele sandkassen.
Denne uken fikk jeg gått på trening to ganger og det var herlig. Jeg kjente at jeg hentet energi i treningen etter å ha vært så trøtt på jobb. I helgen fikk jeg virkelig slappet av. Vi var på hytta til Erling’s foreldre og på lørdagen hadde vi besøk av svigerfar’s søsken med barn og barnebarn. Vi var rundt 25 personer fra 7 måneders alder og oppover. Det var en flott dag med solskinn, mye mat, spill og bading- Jeg fikk mang et klapp på magen og jeg fikk holde på Erling’s søskenbarn som ble født i desember. Tenk, på neste års fest så har vi med en liten en!
På søndagen hentet vi ned svigerfar’s gamle sprinkelseng fra loftet Den skal vi pusse opp og ha stående inne på hytta. Vi hentet også ned Erling’s oldermors gamle gyngestol. Den er trolig fra tidlig på femtitallet og er ganske lav og kompakt. Vi skal male den hvit og trekke om putene. Det er akkurat noe slik jeg har drømt om, et møbel med historie på barnerommet. Det blir jo Lillemann sin tipp-oldemor’s stol og svigermor har ammet Erling og broren i akkurat den stolen. Vi får håpe den bringer oss like stor lykke.
Sparkingen har blitt enda kraftigere. Når Erling holder sin hånd på magen min og jeg holder begge mine hender oppå hans, så klarer litlingen å få alle tre hendene til å hoppe med å sparke i dem. Han er sterk allerede og enda er det fjorten uker igjen…