Han har gitt stadige livstegn den siste tiden og halvveis i uke 19 kunne Erling kjenne det første sparket fra utsiden, og igjen da vi sto på flyplassen. Dagboken for uke 19 ble skrevet bare noen dager inn i uke 19 på grunn av ferien, så denne ukes dagbok inneholder litt hendelser fra begge ukene.
Dagene på Mallorca ble tilbrakt ved bassengene og i sjøen. Jeg leste ut to bøker på få dager og fikk slappet godt av. Vi hadde tatt med oss navneboken som vi gikk gjennom hver for oss og skrev opp lister over fine navn. Etterpå sammenlignet vi listene og fant fire navn som vi begge hadde skrevet opp, og det var jo en god start. Men utenom disse fire så påvirket vi hverandre med de andre navnene til vi endte opp med nærmere 20 navn! Etter hvert som dagene har gått så har vi strøket ut litt navn, og er nå nede i ca 12. Jeg kan skrive inn listen så snart den har blitt kortet ned litt, men jeg kan jo røpe at til nå så er felles favoritt Adrian, og det er et navn som jeg har hatt på min liste siden før Lillemann var på vei. Men, du skal se at det blir et helt annet navn enn de som er på listen når svangerskapet går mot slutten eller når vi får tatt en titt på babyen.
Tre dager ut i ferien ble Erling syk og lå strekk ut i over et døgn. Han prøvde å kjempe seg opp av sengen p.g.a. dårlig sammvitighet overfor meg, men etter mye overtalelser la han seg tilbake i putene og sovnet med et stort utpust. Han hadde fått en kraftig forkjølelse eller influensa og hadde høy feber, men var dagen etterpå så var han i det miste god nok til å ligge på en solseng. Den dagen han var på det verste så pøset regnet ned og jeg skulle ta en tur til byen for å se meg litt om, men selvfølgelig kom jeg midt i siestaen og kunne bare kikke på det søte barnetøyet gjennom vinduet.
Lillemann hadde ikke noe imot solsteiken, han sparket gjevnt og trutt hele dagen, men innimellom alle badene så tenkte jeg at sparkene ble litt kraftigere og at kanskje han var litt varm så da dusjet jeg magen litt for å kjøle han ned.
På den femte dagen fløy vi tilbake til Barcelona og på kvelden møtte vi de andre vennene våre som også skal i bryllup. Neste dag var det tid for litt shopping og på ettermiddagen bar det av sted i bryllup, så det ble en lang og begivenhetsrik dag. Formen var likevel god og jeg følte ikke at jeg hadde strukket meg for langt.
De neste dagene gikk med til lange morgener i frokostsalen, shopping, sightseeing og masse soling og bading. Jeg har smurt meg med faktor 15 og 30 for å være på den sikre siden, og jeg vil gjøre der jeg kan for å unngå leverflekker og solbrenthet som lettere kan oppstå nå. Det ser ut til at jeg lyktes med det og jeg har fått litt farge på kroppen, og særlig på magen. Lillemann ser ut til å bli en badenymfe om sin mor og sin far, og formelig sprellet og tok salto når vannet traff magen. Herlig!
Noen av vennene våre fikk også kjenne noen små spark og det synes jeg var en fin opplevelse, det er nesten som om de har fått hilse på han..
Jeg tar meg selv i å snakke mye om magen og den lille gutten vår, og er litt redd for å kjede dem rundt meg. Men etter ultralyden og etter at sparkene ble så sterke så har jeg fått så mye følelser overfor livet i magen at jeg ikke klarer å styre meg. Jeg sier til meg selv at i dag skal jeg holde meg og så plutselig så sitter jeg der med frokostbordet og forteller om spark fra skatten min. Jeg er litt som en forelsket tenåring! Jaja, det er kanskje ikke så ille for dem som jeg tror, og det dabber kanskje litt av etterhvert.
Vi fikk gått på Zara og handlet masse fint babytøy, men noe må vi nok vente til neste sommer med å bruke for det var jo mye sommertøy i butikkene nå. Vi begynner å få litt tøy nå etterhvert, og foruten det jeg allerede har nevnt så fikk vi også fem kosedresser/pysjer av Erling sin bror da han kom hjem fra ferie hos familien i USA, samt diverse strikkeplagg fra den vordende førstegangs-oldermor over dammen. Et borskjemt lite barn, allerede før det har sett dagens lys!
Magen er fremdeles liten synes jeg og jeg følte meg ikke særlig lekker i bikini med ølmagen min, men jeg merket at den vokser gjevnt og trutt nå og bekymrer meg ikke noe særlig for det. Det skal bli spennende å se hva jordmoren sier om størrelsen når vi kommer hjem fra ferie og skal på kontroll.
Ha en fin pinsehelg alle sammen!