Vi ble vist inn til en hyggelig jordmor som registrerte oss på dataen og spurte om første dag i siste mens, hvordan formen var om jeg hadde vært på andre ultralydundersøkelser. Etterpå fikk jeg legge meg ned på benken og Erling satt på en stol ved siden av. På veggen foran oss var det en stor skjerm hvor vi kunne følge med på ultralydundersøkelsen. Jeg kjente at jeg holdt pusten mens hun rigget opp utstyret og tok gelé på magen min, ville det virkelig være en liten baby inni der?
Plutselig kunne vi se en hel kropp på skjermen! Jeg konstaterte raskt at hjertet banket og slapp endelig ut pusten. Hei lille venn! H*n lå med beina trukket helt opp til ansiktet og viftet godt med armene nesten som en hilsen til oss på utsiden. Babyen hadde lange slanke fingrer som sin far og jeg ble mer og mer sikker på at det måtte være en gutt. Jeg vet at det sikkert er innbilning, men jeg synes babyen var prikk lik sin far.
Hjertet ble undersøkt nøye og alt var ok, videre kikket hun på andre organer, hodet og blodomløp. Alt var fint! Hun fikk tatt noen søte bilder av at babyen lekte med nesen sin og av hånden dens. Hun lurte så på om vi ville vite kjønnet og det ville vi jo mer enn gjerne så hun fant en ny posisjon med apparatet og vi kunne lett se hva det var: en liten gutt!
Det var en nummen og overveldende følelse på en gang. Jeg fikk (enda flere) tårer i øynene og Erling klemte hånden min og stirret på skjermen. Lillemann var ikke mye sjenert, han viste villig vekk at det ikke var noen tvil om kjønn der i gården. Håper det er en uvane han legger av seg når han skal komme til verden…
Etterpå fikk vi se litt mer på ansiktet og jordmoren kunne konstantere at det var en eksepsjonelt skjønn gutt og vi var jo selvsagt helt enige.
Det var en fantastisk opplevelse og hun som utførte undersøkelsen var veldig koselig og brukte mye tid på oss, noe vi setter stor pris på for det var så godt å få se ordentlig lenge på den lille gutten vår.
Vi fikk bekreftet terminen vår, 11. oktober så han har helt riktig størrelse i forhold til alderen vi hadde regent ut på forhånd. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake en måned før termin for å skrive journal og så ble vi spurt om vi ville være med i mor og barn undersøkelsen. Det ville vi og da bar det videre til et annet rom for å avgi blodprøver, jeg måtte også gi urinprøve.
Jeg er sikker på at alle som har vært på ultralydundersøkelse er enige i at det er en flott opplevelse, og til dere som venter på at deres dag skal komme så kan jeg si at det er bare å glede seg. Det var helt fantastisk!
Jeg har også kjent flere spark og på tirsdag (19+1) kjente jeg det første sparket fra utsiden. Jeg tok solarium da jeg plutselig kjente et spark som var mye kraftigere enn de andre. Jeg tok hånden ned på magen og så kom det to målrettede spark til, rett inni hånden min. For en rar følelse. Nå går jeg bare å venter på neste gang han gjør noe lignende, og da håper jeg at Erling er ved siden av meg slik at han kan få kjenne. Magen vokser også fortere nå og jeg merker litt forskjell fra dag til dag.
I slutten av denne uken reiser vi på ferie. Erling og jeg skal først ha noen dager for oss selv på Mallorca før vi møter flere av vennene våre til bryllup i Barcelona. Det skal bli godt med litt sol og varme, og jeg planlegger mange timer i bassengene, forruten sightseeing og shopping da. Jeg hører at det er så mye flott barnetøy i Spania, så jeg må prøve å styre meg littegranne. Jeg må bare fortelle at mens jeg skriver så sparker lillemann masse i magen, kanskje han vil at mor skal kjøpe masse flotte klær til han? Hah, Erling da er vi to mot en! Vi sier det slik.
Min mor og far ga oss forresten en flott velurdress på mandag, så den drømmen min ser virkelig ut til å gå i oppfyllelse, siden den var om en deilig gutt i lyseblå velourdress. Lykkesukk!
Ha en flott uke alle sammen!