Jeg har hatt drømmer om jenter tidligere, oftere enn drømmer om gutter, men denne var så ekte, jeg kan enda kjenne babylukten. Det er nok spenningen når vi nærmer oss ultralyden som melder seg. Vi er jo veldig nysgjerrige på å se at det ligger en baby inni magen. Det er nesten for godt til å være sant hvor greit svangerskapet har forløpt til nå.
Jaja, utenom all denne tettheten da. Mandag og tirsdag hadde jeg kortere dager på jobb for jeg var så tett i nesen at jeg var helt utslitt. Mandag morgen stod jeg opp klokken fem etter å ha ligget våken en stund. Stakkar Erling forsto ingenting når han våknet, kona hadde forsvunnet sammen med putene og dynen sin. Innen han skulle gå på jobb så var jeg så sliten at tårene rant sammen med alt snørret. Jeg var så tett at jeg ikke klarte å svelge ordentlig og ørene suste og verket av trykker. Etter noen fæle timer på jobb fikk jeg endelig avløsning og kunne krype ned i dynen igjen. Solen skinte ute og jeg kunne høre ungene leke i nabohagen, men jeg orket ikke tanken på solsteiken. Tirsdagen var litt lettere siden jeg fikk sovet ordentlig og innen kvelden så var jeg ganske fin igjen.
Onsdagen var bursdagen min og både Erling og jeg hadde tatt oss fri for å få en koselig dag sammen. Jeg ble vekket klokken kvart over fem av en studievenninne som bor i Canada og som var litt forvirret med tidsforskjellen. Det var så koselig å snakke med henne at vi snakket helt til nærmere halv syv. Da gikk jeg til sengs igjen til tross for at solen allerede skinte nydelig utforbi. Etter noen timers søvn sto vi opp og hadde frokost på terrassen før vi dro til stranden og gikk tur og spiste jordbær. Etterpå fløy dagen altfor fort, vi var innom noen butikker og på ettermiddagen kom familiene innom på kake. De skjemmer meg ut som de har for vane å gjøre, så nå skal jeg virkelig få nyte mine dager på Spa hotellet vi skal bo på når vi skal til Barcelona om to uker. Jeg trodde jeg kunne se langt etter spa-luksusen, men nå skal jeg virkelig nyte livet med massasje og bobler og kremer. Fantastisk!
Min skjønne bror ga meg et plommetre som skal vokse i takt med nevøen eller niesen hans, så det skal vi finne en fin plass til i hagen. Jeg gleder meg allerede til fruktene bugner, men det tar vel noen år før de kommer for fullt? Min bror sa at nå vil vi alltid vite hvor gammelt treet er siden vi plantet det samme året som babyen kom til verden.
Magen har vokst denne uken og det er en herlig følelse, men jeg er fremdeles ikke sikker på om jeg kjenner liv. Hvis jeg skal være helt ærlig så er det nok liv jeg kjenner, men jeg tør nesten ikke tro det før etter ultralyden. Av og til kjennes det ut som om det ’skvulper’ litt der inne og som om noen stryker meg på innsiden. Så rart det vil bli når sparkene blir kraftigere.
Når jeg ligger på ryggen på morgenen, så er magen nesten helt flat, men hard under navlen. Utover dagen vokser den, så innen jeg kommer hjem til Erling på ettermiddagen så har jeg en liten kul å vise fram. Det er herlig å se det gode blikket hans når han hviler øynene på magen og han er flink med klapp og kyss. Lurer på om den lille vet at det er pappaen som prøver å få kontakt fra utsiden?
Lørdag til søndag var vi på hytta sammen med Helene og Andreas, og da fikk jeg kjenne at den lille jenta deres sparket. Det var en helt utrolig følelse!
Så alt i alt har det vært en flott uke og nå gleder vi oss bare til mandag 15. mai for da er det ultralyd. Kryss fingrene for at alt er bra så kommer jeg tilbake om en uke med rapport.
Ha en flott 17. mai alle sammen!