Cecilie: Lille Johannes på sykehuset
La meg bare først fortelle at lille gull nå er frisk og mer aktiv enn noen gang.
Det hele begynte med at jeg fikk influensa og lå sengeliggende med feber, hodepine, muskelverk, snørr og hoste. Så ble Erling syk og vi virret rundt hverandre og prøvde så godt vi kunne å ta vare på Johannes. Besteforeldrene hjalp til slik at vi fikk hvilt oss litt for feberen herjet og vi ble mer og mer utslitt.
Etter hvert viste Johannes de samme symptomene som oss og før uken var omme så var han full i feber og ville hverken spise eller leke. Til slutt bare lå han apatisk i sengen sin og orket ikke engang å gråte for han var så slapp. Han bare lagde en svak klagelyd, med øynene lukket og hvit hud. Han hostet kraftig og brakk seg. Det lille vi fikk i ham av væske kom stort sett opp igjen.
Natt til lørdag ringte vi til slutt legevakten for Johannes hverken sov eller spiste. Feberen målte 39,5 som ikke er så veldig høyt, men siden han bare var 4 ½ måned og på grunn av de andre symptomene så ba de oss komme inn. Så klokken to på natten troppet vi opp på legevakten, og legen konstanterte halsbetennelse og ba oss prøve å få i ham væske og få ham til å sove...? Dette hadde vi jo prøvd på uavbrutt, uten resultat.
Vi følte oss likevel lettet over å ha sett legen så vi dro nå hjem igjen. Klokken elleve neste dag hadde han fremdeles ikke klart å holde på væske og feberen var like høy. Bleiene var tørre forruten avføring i form av blankt slim. Han hadde fremdeles ikke sovet, og det hadde heller ikke vi. Til slutt ringte jeg min mor som kom ilende med min far på slep. Ingenting er som omtenksomme foreldre når en er seigneklar. Vi dro ned på legevakten igjen, og nå la de ham inn på barneavdelingen til overvåkning.
Det ble tatt blodprøver, og de festet en tissepose på ham for å prøve å ta en urinprøve. Vi ble bedt om å gi ham 10 ml salt og sukkerløsning med sprøyte inn i munnviken hvert kvarter. Etter to timer med dette, spydde han så kraftig at han enda hadde væske i munnen når han prøvde å puste, noe som førte til at han innhalerte væske og ble helt rød. Jeg fikk revet ham opp av sengen og dunket han hardt i ryggen for å få ham til å puste mens Erling sprang ut på gangen for å hente sykepleieren.
Nå hadde det gått såpass lang tid uten at han hadde holdt på væske at han ble innlagt. Vi skulle nå prøve å gi ham 5 ml hvert kvarter siden 10 ml tydeligvis var for mye, og hvis heller ikke dette gikk så måtte han få sonde eventuelt intravenøs. Heldigvis gikk dette bedre og etter å ha fått litt i magen og Ibux for å lette på feberen siden paracet ikke nyttet, så sovnet han endelig. Etter en lang lur så åpnet han øynene og så ut til å se oss ordentlig for føste gang på et døgn. Vi var så lettet!
Vi fortsatte med 5 ml hvert kvarter og en gang tok han til og med brystet litt. Når en ny natt nærmet seg så fikk vi en ekstra seng inn på rommet slik at vi alle kunne sove der sammen. Sykepleieren kom inn en gang i timen for å sjekke Johannes og han sov og sov og sov. Han fikk litt å spise når han var våken, men han var så utslitt at han snorket høylytt. Neste morgen belønnet han oss med et lite smil og tårene sto i øynene på mor og far! Han hadde fremdeles feber og han hostet så kraftig og sårt at han begynte å grine etter hvert hosteanfall, men søvn og mat hadde i det minste vekket ham ut av den apatiske tilstanden han hadde vært i. Legen ga ham en nøye sjekk og på sen ettermiddag fikk vi endelig dra hjem, med åpen retur. De neste dagene var tøffe for Johannes var enda full i feber som svingte opp og ned og han hostet og var tett og ville ikke spise særlig mye. Han hadde tatt av mye og veide til slutt mindre enn han gjorde på kontrollen tre uker tidligere. Men etterhvert snudde det og han begynte å ta igjen alle måltidene han hadde gått glipp av.
Nå er det snart tre uker siden han var på sykehus og han er så aktiv og glad at det er helt fantastisk å være rundt ham. Det rareste av alt er at tettheten i nesen som har plaget han siden han ble født nå er helt vekke. Før måtte vi gi ham saltvann hver kveld, men nå har vi ikke gjort det de siste 10-12 dagene.
Det som er litt leit er at han ikke lenger er særlig interesert i å bli ammet. Nå har han fått så mye flaske siden han nektet å ta brystet da han var så tett så lenge, og da har han lært seg at det går mye raskere å drikke fra flaske. Jeg har fått mindre og minde melk siden han ikke vil drikke fra meg, og da jeg var syk minket det veldig. Jeg pumper meg, men jeg klarer ikke å holde produksjonen oppe, det er også veldig tidkrevende.
Nå ammer jeg Johannes ca to ganger til dagen, helst på kvelden/natten, og ellers får han erstatning og litt pumpet melk. Vi har også begynt med grøt nå, noe som er veldig spennende. Johannes brukte en liten uke på å lære seg å spise fra skje og nå svelger han unna på både grøt, svisker og frukt. Det har gått greit med magen og det er godt å se at han koser seg med maten.
Jeg kan også fortelle at gullet har fått fast leggerutine klokken åtte, han lengter til sengen og smiler når vi legger ham! Det er helt utrolig herlig å se at han sover så godt, og det er deilig for oss å få litt kvelder for oss selv. Det er litt dumt at han ikke lenger sover åtte timer i strekk, men jeg kan tåle å mate han noen ganger på natten for å ha en normal døgnrytme, og dette bedres kanskje etterhvert. Han spiser glatt en flaske på 150-200ml rundt midnatt og en mindre flaske midt på natten og en ny i seks tiden. Han sover fram til halv ni og smiler i sengen når han våkner.
Nå gleder vi oss til påske og Johannes har allerede begynt å øve på å være påskehare, som dere ser på bildet. Vi skal være litt på hytta til farmor og farfar og litt på hytta til mormor og morfar. Tredje påskedag reiser vi på ferie til familien i USA så neste dagbok kommer fra over dammen. God påske til liten og stor!