Fødselsopplevelsen var intens, men likevel som jeg hadde håpet på; en rolig start dagen i forveien, oppbygging over kveld og natt med rier som kom jevnt og gjorde jobben. Jeg klarte å bli hjemme lengst mulig og ble møtt av en fantastisk jordmor som fulgte oss de tre siste timene på veien mot å bli mor og far. Den dagen var alt så skjørt…og se nå: en vill unge som er høyt og lavt, leker og danser, krever oppmerksomhet, snakker på sitt vis, som elsker å bade, klappe dyr og leke med alt som er mor sitt.
Johannes og jeg hadde laget innbydelser til bursdagen lenge i forveien, jeg holdt et ark og Johannes malte med fingermaling, det ble fine kunstverk av traktorer, sjøstjerner og pusekatten. (alt en mor kan se…) Vi hadde handlet ballonger, lys og servietter med pirater, kronen ble laget samme uke med stor innlevelse fra mors side, hovedpersonen selv var mer interessert i å få tak saksen.
Da dagen kom troppet en stolt mor og far opp på rommet til gutten sin med sang og latter. Han smilte stort og dirigerte og danset i vei. Utrolig koselig!
|
På ettermiddagen kom besteforeldre og onkler på besøk. Vi hadde thaimat til Johannes store glede, han sølte og spiste og nynnet i vei. Mormor hadde baket kake i form av en kanin med store ører og sløyfe, og vi hadde laget lilla gele og alt ble smurt godt inn i duken. Johannes plukket seigmenn av kaken og slikket dem rene for sukker før han heiv dem på gulvet. I dag var visst alt lov…
Pakkene sørget for latter og jubelhvin, men det var typisk nok innpakningspapiret som vakte størst interesse.
Det var en utslitt og lykkelig gutt som la seg da dagen var omme. På søndagen var det på an igjen med venneselskap. Vi hadde invitert de samme som i navnefesten og vi hadde en veldig hyggelig ettermiddag. Johannes og Helenes skjønne jente (som ble født to uker før Johannes) lekte og lo og hylte og støynivået var høyt. Kanskje det kommer flere barn i selskapet til neste år… |
 |
Jeg sa i forrige dagbok at Johannes hadde lært noe nytt: han går! Han tok noen forsiktige, vaklende skritt da han var 10 måneder, men etter et kraftig magaplask lærte han seg heller å krype. Nå virket han klar for et nytt forsøk, og 22 september var dagen. Erling var vekkreist i utdrikningslag og Johannes og jeg hadde ingen ting på timeplanen, så vi ble enige om å øve på å gå.
Som sagt så gjort og Johannes var veldig ivrig, han gikk umiddelbart 4-5 skritt og mindre enn to timer senere gikk han tvers over stuen, satt seg ned over karmer, via gangen og inn på kjøkkenet! Jeg kunne nesten ikke tro det! Vi øvde hele dagen og da Erling kom hjem på ettermiddagen visste vi fram vår store overraskelse.
Smilene gikk fra øre til øre på oss begge og Johannes fikk masse skryt og klemmer. Det hører med til historien at nå har han blitt veldig stødig, han setter seg på huk og reiser seg igjen, han småjogger og snurrer seg rundt.
Jeg begynte i jobb igjen 1. oktober, og trives for så vidt med det. Men jeg savner Johannes veldig mye, og lengter til klokken fire når jeg kan se han igjen. Når det er sagt så er det en spennende jobb jeg har fått, og jeg er veldig heldig med arbeidskollegaer og arbeidsoppgaver, så alt har gått relativt smertefritt.
 |
Johannes har vært mye syk det året han har vært med oss, nå teller vi vel 9 runder med bronkitt siden februar. Vi fikk time til utredning på sykehuset, og etter noen delvis vellykkede pustetester og allergitester ble det konkludert med at han sannsynligvis har en type astma. Dette hadde vi jo fryktet, men vi ble lei oss likevel. Lille gutten vår!
|
Vi gir Johannes medisin hver morgen og kveld og vi har en egen medisin for når han er syk. Dette fører til store protester og tårer og er ikke noe kjekt for noen av oss, men vi gjennomfører hver gang og Johannes har blitt litt mer medgjørlig etter hvert. Det kan se ut som om bronkitten kanskje sitter litt kortere i nå som han har fått medisin, vi får håpe at vi er forbi det verste.
Dagene er travle og interessante. Vi har akkurat hatt besøk av studievenner fra Down Under i halvannen uke. Vi har kost oss sammen alle fem, både på babysvømming og med leking og turer ute. Det var veldig kjekt å se dem igjen, og vise dem Johannes. Det er en annen situasjon nå enn da vi sist så dem, som frie studenter i et nytt land…
Ellers har vi en annen nyhet (de fleste tror at Johannes skal bli storebror når vi sier dette) vi har kjøpt hus og skal flytte i desember. Vi gleder oss veldig til å få mer plass, samt stor hage som er fri for nærliggende veier. En trygg og god plass for Johannes å vokse opp. Det blir travelt på mer enn en måte fram til jul, nå blir det maledugnad og flyttesjau!
Ha en fin førjulstid alle sammen!
Hilsen Johannes og mor