Mange har feilaktig trodd at det skulle store mengder alkohol til før skaden var et faktum, men nyere forskning viser at også små mengder alkohol kan skade barnet.

Alkoholen krysser morkaken slik at fosteret får samme promille som mor. Fosteret har derimot ikke like gode forutsetninger til å bryte ned giftstoffene i alkoholen som mor, og risikerer dermed større skader av den.

Hvor mye skal til?
Mange kvinner bekymrer seg for alkoholen de inntok før de fant ut at de var gravide. Og mange barn blir unnfanget i forbindelse med festlig lag. Dessverre finnes det ingen sikre holdepunkter for å si at dette ikke kan skade barnet. 

Det finnes ikke noe tidspunkt i svangerskapet hvor det er bedre å drikke alkohol enn andre, men man bør være ekstra forsiktig de tolv første ukene. Da formes barnets organer, og alkoholbruk kan gi varige skader. Fordi kvinnen ofte ikke er klar over at hun er gravid før det har gått noen uker, anbefales kvinner som prøver å bli gravide å holde seg helt borte fra alkohol.

Hjernen og sentralnervesystemet er ikke ferdig utviklet før barnet er omtrent to år gammelt. Ettersom alkohol kan virke inn på hjernes utvikling gjennom hele svangerskapet kan man ikke gi noe sikkert tidspunkt for når alkohol kan føre til hjerneskade.

Dersom barnet har blitt skadet, kan ikke skaden gjøres om, men ved å slutte å drikke, eller ved å redusere alkoholmengden, kan en forhindre ytterligere skade. Dersom en er vant til å drikke mye alkohol og synes det er vanskelig å redusere forbruket, kan en få hjelp hos lege eller jordmor.

Noen fostre synes å tåle mer alkohol enn andre uten å få skader. Årsaken til dette vet vi ikke sikkert, men man mener barnets gener kan gi ulike grader av motstandsdyktighet. Fostre kan også få sterkere skader dersom alkoholen inngår i en større sammenheng med flere negative faktorer, som for eksempel røyking, mangelfull ernæring, inntak av enkelte typer medisiner, narkotika og andre giftstoffer.

Også fars alkoholinntak kan virke inn. I mange tilfeller hvor barn fødes med føtalt akoholsyndrom (FAS), viser det seg at far er stordrikker. Forskning tyder på at stort alkoholforbruk hos far kan øke risikoen for hjertefeil, lav fødselsvekt og problemer med immunsystemet.

Det har den siste tiden vært diskusjon i media om alkoholens virkning på fosteret. Blant annet hevder nevrologen John Olney at promille over 0,7 kan gi livsvarige skader.

Alkohol og amming
Alkohol passerer også gjennom morsmelken, men ikke i like stor grad. I en kommentar til Mozon, sier overlege Gro Nylander at barnets promille vil være betydelig mindre enn morens, men alkoholbruk ved amming anbefales likevel ikke. Barnets hjerne vokser veldig under ammeperioden, og alkoholen kan virke negativt inn på hjerneutviklingen.

Ikke arvelig
Alkoholskader er ikke arvelige og oppstår kun ved alkoholbruk under det aktuelle svangerskapet. En kvinne med alkoholskader vil derfor kunne få friske barn. Og selv om en kvinne har født ett barn med alkoholskader, kan det neste barnet bli friskt om hun holder seg unna alkohol.

Kilder: FASforeningen, Familekonsult, Helsenett, Mozon og Dagbladet