Gravid?

Kjenn dine rettigheter

Illustrasjonsfoto: Crestock

Både i svangerskapet og i forbindelse med fødselen har en som foreldre mange rettigheter. De fleste av disse gjelder også dersom en har adoptert et barn. Rettighetene er blant annet hjemlet i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven.

Foreldrepermisjon
Ifølge arbeidsmiljølovens kapittel 12 har alle rett til foreldrepermisjon enten de er fast ansatt, vikar eller engasjert for et visst tidsrom. Arbeids­giver skal varsles om permisjonen i god tid, senest 3 måneder før permisjonen begynner, og krav om stønad til foreldrepenger i permisjonstiden (se side 195) må fremsettes til NAV. Dette gjelder også dem som har avtale om full lønn fra arbeidsgiver under permisjonen. Arbeidsgiver har rett til refusjon fra folketrygden. Dessverre er det mange som tror at dette går automatisk. Det er 3 måneders frist, så hvis det ikke blir satt frem krav i tide, får arbeidsgiveren avkortet sin refusjon.

Les også ABC for deg med skjemaskrekk

Alle fedre har i henhold til arbeidsmiljøloven rett til 14 dager fri i forbindelse med en fødsel, men arbeidsgiveren avgjør om far får fri med lønn. Hver av foreldrene har ifølge arbeidsmiljøloven i tillegg rett til å utvide permisjonen utover foreldrepengeperioden med inntil 1 år ved hver fødsel. Denne tilleggspermisjonen er ulønnet og kan ikke benyttes i forbindelse med fleksibelt uttak av foreldrepenger. Er en alene med omsorgen av barnet, har en rett til inntil 2 års permisjon. Benyttes retten til tilleggspermisjon, skal arbeidsgiver varsles 3 måneder i forveien. Når en er ferdig med foreldrepermisjonen, har en krav på å få gå tilbake til den samme stillingen en hadde før permisjonen. Se også likestillingsloven § 3.

annonse


Rett til fri under amming – arbeidsmiljøloven
Mor har rett til ulønnet fri fra arbeidet til amming. Det vil si at arbeidstiden kan reduseres med inntil en time daglig. Arbeidsgiver kan kreve legeattest.

Les om amming

Velferdspermisjon for vernepliktige
Mannlige vernepliktige kan få velferdspermisjon i opptil 14 dager med betalt reise i forbindelse med fødsel. Reisetiden regnes som en del av permisjonen. For dem som gjør frivillig 24 måneders tjeneste i fredsbevarende internasjonale styrker, gjelder spesielle regler.

Oppsigelsesvern – arbeidsmiljøloven
Graviditet er ikke en gyldig grunn til oppsigelse, ref. arbeidsmiljølovens §§ 15–9. Det gjelder også hvis en blir gravid mens en er ansatt på prøve. Dersom en blir lovlig oppsagt på grunn av innskrenkninger i bemanningen eller lignende, gjelder ikke foreldrepermisjonen som en del av oppsigelsestiden.

Økonomi
Ordnet økonomi er viktig. Mangel på økonomisk styring kan skape utrygghet i hverdagen, noe som påvirker trivselen i familien og barnets oppvekstforhold. Det fins mange stønadsordninger etter at barnet er født, men det nye barnet merkes likevel på budsjettet. Den lille trenger mat, klær og utstyr. Kanskje er bilen for liten eller boligen for trang. Økonomien er også viktig når en skal ta stilling til utvidet permisjon eller eventuelt redusert arbeidstid. De fleste bankene har råd­givningstjeneste for personlig økonomistyring og kan gi råd angående refinansiering av lån og lignende. Forhør deg gjerne i flere banker, og finn den løsningen og det tilbudet som passer din situasjon best.

Les mer om rettigheter

foreldrestipend for elever/studenter
Elever og studenter som får barn mens de er i utdanning, kan få fødselsstipend i inntil 44 uker. Dette gjelder både ved fødsel og adopsjon. Vilkåret er at de har rett til støtte (utdanningsstipend eller lån) fra Lånekassen de siste 6 månedene før fødselen/adopsjonen. Søkernes ektefelle/samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger fra folketrygden. Det blir gjort unntak dersom ektefellen/samboeren benytter ordningen med fleksibelt uttak av foreldrepenger. Begge foreldre kan ikke få fødselsstipend samtidig. Stipendet blir gitt selv om en tar permisjon fra studiet etter fødselen, og beløpet tilsvarer det en ellers ville fått i lån/stipend til sammen. Normalt søker en først om vanlig lån og stipend. Når en søker om fødselsstipend etter fødselen, skal en egen blankett fylles ut. Søknaden sendes Lånekassen sammen med nødvendig dokumentasjon, og søknadsfristen er senest 12 måneder etter fødselen. For mer informasjon se www.lanekassen.no.

foreldrepenger
Dersom både mor og far har vært yrkesaktive i minst 6 av de siste 10 månedene før uttak av foreldrepenger tar til, gir folketrygden dem rett til foreldrepenger tilsvarende full lønn i 47 uker, eller 80 prosent lønn i 57 uker (inkludert 12 ukers fedrekvote), beregnet av inntekt opp til 6G (per 01.11.11 tilsvarte dette i overkant av 475 000 kroner).

Mor må ta 3 av ukene før termin, men kan ta inntil 12. De første 6 ukene etter fødselen er også forbeholdt mor. 12 uker av permisjonen er forbeholdt far (fedrekvoten). Resten av stønadsperioden kan deles mellom foreldrene. Ved adopsjon er ingen uker forbeholdt mor.

For flerfødsler forlenges perioden med 5 uker med 100 prosent foreldrepenger, eller 7 uker med 80 prosent foreldrepenger for hvert ekstra barn. Det betyr at tvillingforeldre har krav på 52/62 uker, og trillingforeldre 57/67 uker. Tvilling- eller trillingfar kan ta ut 6 av sine 12 fedrekvoteuker samtidig som mor mottar foreldrepenger like etter fødselen.

Les om tvillinger

Dersom mor ikke har rett til foreldrepenger og mottar uførepensjon, har far rett til 12 uker med foreldrepenger.

Også selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til foreldrepenger. Beløpet beregnes som hovedregel ut fra gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de tre siste årene.

Foreldrepenger er skattbar inntekt og gir rett til feriepenger. Hvis du vil vite hvor mye du får i foreldrepenger, kan du gå inn på NAVs nettside www.nav.no. Der er det en foreldrepengeveileder. Fordi det gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle, gir ikke kalkulatoren deg det eksakte beløpet, men du får en pekepinn. Dessuten kan den være informativ hvis du vil vite mer om regelverket og fordeling av stønadsuker mellom mor og far.

Fedrekvoten
Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, er 12 uker forbeholdt far. Hvis ukene ikke benyttes, faller de normalt vekk. Eneste unntak fra dette er hvis far på grunn av sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Da kan det søkes om at mor får overta fedrekvoten. Far kan også søke om utsettelse av fedrekvoten.

I tiden med fedrekvoten er foreldrepengene basert på fars inntekt. (Se avsnittet Foreldrepenger.) Fedrekvoten kan ikke tas ut de første seks ukene etter fødsel. Den kan deles opp og tas ut fleksibelt, for eksempel med en fridag i uken. Mor behøver ikke gå tilbake i jobb når far avvikler fedrekvote. Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig som mor arbeider minst 50 prosent samtidig som hun mottar foreldrepenger. Fedrekvoten kan også utsettes til et senere tidspunkt.

Les mer om økonomi og rettigheter

Fleksibelt uttak av foreldrepenger
Fleksibelt uttak av foreldrepenger innebærer at man kombinerer delvis arbeid med delvis uttak av foreldrepenger. Da vil også stønadsperioden forlenges tilsvarende. Perioden med foreldrepenger kan også utsettes ved å arbeide fullt en tid uten stønad. Unntatt fra fleksibelt uttak er 3 uker før og 6 uker etter fødselen, som er forbeholdt mor.

Det er et vilkår for fleksibelt uttak at det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Foreldrepenger kan tas ut til barnet er tre år, eller tre år etter adopsjonen. 

Frilansere og selvstendig næringsdrivende har også rett til fleksibelt uttak/utsettelse av foreldrepenger. Ta kontakt med NAV lokalt for nærmere informasjon.

Engangsstønad
Hvis mor ikke har rett til foreldrepenger, kan hun søke om engangs­stønad. Dette gjelder også når far har rett til foreldrepenger. Stønaden er skattefri. Gjeldende sats finner du under ”Satser og datoer” på www.nav.no eller du kan kontakte NAV lokalt. Per 01.11.11 var satsen kr 35 263.

Ved flerbarnsfødsler gis det ekstra engangsstønad for hvert barn mer enn ett.

Dersom foreldrepengene utgjør mindre enn engangsstønaden, får en et beløp i stønad som tilsvarer forskjellen.

Barnetrygden
Barnetrygden er den eneste stønaden du ikke trenger å søke om. Den utbetales hver måned fra og med måneden etter at barnet er født. Du må oppgi kontonummer skriftlig hvis du ønsker pengene rett inn på konto. Barnetrygden utbetales til og med måneden før barnet fyller 18 år.

Kontantstøtte
Kontantstøtten er en skattefri ordning som utbetales fra måneden etter barnet fyller 1 år, og til og med den måneden før det fyller 3. Kontantstøtten gis uten inntekts- eller behovsprøving. En må søke om å få den, og vilkåret er at barnet ikke går i en barnehage som får statlig driftstilskudd. Hvis barnet har redusert plass i en slik barnehage, blir kontant­støtten redusert tilsvarende. Søknadsskjema kan lastes ned fra www.nav.no. Søknaden skal sendes til NAV. Fra og med 1. juli 2012 er kontantstøtten foreslått endret - blant annet at kontantstøtten for toåringer kan bli avviklet.

Barnebidrag
Den av foreldrene som ikke har den daglige omsorgen for barnet, har plikt til å betale barnebidrag. Det er barnet som har rett til bidraget, så dette gjelder uansett om foreldrene har vært gift med hverandre eller ikke, og selv om den bidragspliktige ikke har foreldreansvar. Det finnes satser for hvor høyt bidraget skal være. Foreldrene kan avtale bidrag som er høyere eller lavere enn dette. Ta kontakt med NAV for mer informasjon. På www.nav.no finner du en bidragsveileder som du kan bruke for å beregne bidraget.

Pleiepenger
Dersom barnet på grunn av sykdom overflyttes til barneavdelingen etter fødselen, vil foreldrene få pleiepenger i den perioden barnet er kritisk sykt. Det er vanlig at stønadsperioden utsettes mens barnet er på sykehus. Dette er særlig aktuelt ved lange opphold på nyfødtavdelingen eller ved for tidlig fødsel.

Omsorgspenger ved barns/barnepassers sykdom
Som arbeidstaker har du rett til omsorgspenger hvis du må være borte fra arbeidet fordi barnet eller barnepasseren er syk. Retten gjelder til barnet er 12 år. Er barnet kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten frem til barnet er 18.

Omsorgspengene gis i utgangspunktet i:
10 dager per kalenderår
15 dager hvis du har omsorg for mer enn to barn
20 dager hvis du er alene om omsorgen
30 dager hvis du er alene om omsorgen for mer enn to barn

Har du kronisk syke eller funksjonshemmete barn, kan du også få 10 stønadsdager for hvert av barna det gjelder. Er du alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager

En mer fullstendig oversikt over rettigheter og stønader samt gjeldende satser får du på ditt lokale NAV-kontor.
Se også på www.nav.no

Artikkelen er hentet fra Spedbarnsboken

Les også om graviditeten uke for uke

Les om oppdragelse

Les om fødselen

Legg inn en kommentar
 
Ditt navn:
Tittel:
Kommentar:
Skriv inn tegn vist ovenfor:
Antall kommentarer: 0

 

 

 

Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Redaktør: Heidi Elin Nupen
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com
Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken.no. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2012 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.