- hva har dere krav på?

Når det gjelder rettigheter i forbindelse med fødsel og tiden etterpå, er det viktig å huske på at permisjon og foreldrepenger ikke automatisk henger sammen. Permisjon har alle rett til, mens det er visse krav som må være oppfylt for å få foreldrepenger. Foreldrepenger skal sikre inntekt i forbindelse med fødsel, og kan gis både til mor og/eller far.

Hva har vi krav på?
Ifølge arbeidsmiljøloven har alle rett til foreldrepermisjon enten de er fast ansatt, vikar eller engasjert for et visst tidsrom. Arbeidsgiver skal varsles om permisjonen i god tid, senest tre måneder før permisjonen begynner, og krav om stønad til foreldrepenger i permisjonstiden må sendes til NAV.

Om både mor og far har vært yrkesaktive i minst seks av de siste ti månedene før uttak av foreldrepenger tar til, gir folketrygden dem rett til foreldrepenger tilsvarende full lønn i 47 uker, eller 80 prosent lønn i 57 uker (inkludert 12 ukers fedrekvote), beregnet av inntekt opp til 6G (per 01.01.12 er dette i overkant av 475 000 kr).

 

Hvordan skal vi fordele permisjonen?
Det er mange faktorer som spiller inn når et par skal fordele permisjon, og det er bare dere som avgjør hva som passer best for dere. Noen regler må dere forholde dere til, de kan dere lese mer om under. Før permisjonstiden starter, er det lurt å prate om forventninger og praktiske forhold rundt dette. Å få barn fører til endring i hverdagen - døgnet rundt. Behov og ønsker endres seg også. De fleste endrer sine rutiner og vaner når de er blitt foreldre. Å prate åpent om dette kan spare dere for mange konflikter.

Det er bare tre uker før termin og seks uker etter som er forbeholdt mor, og fedrekvoten på 12 uker som er forbeholdt far. Resten av permisjonstiden med foreldrepenger kan dere fordele som dere ønsker.

Når skal pappa ha permisjon?
Noen fedre synes det er kjekkest og tryggest å være hjemme når barnet spiser fast føde, og mange tar permisjonen i slutten av perioden. Andre synes det er best å være hjemme tidlig mens barnet er lite. Selv om mange fedre tar sine uker/måneder i slutten av permisjonstiden, er det foreldrene selv som må bli enige om når hvem skal være hjemme med barnet. Som arbeidstaker står du fritt til å velge når du har pappapermisjon, og du/dere kan endre tidspunktet for uttak av fedrekvoten underveis i permisjonen.

 

Noen mødre ønsker ikke å være hjemme når far har pappapermisjon. De arbeider disse ukene eller har ulønnet permisjon og drar ut på dagtid. Mange mener at det er viktig at pappaen på lik linje med mammen skal erfare å være alene med barnet. Andre bruker pappapermisjonen til å reise bort, slik at mammaen da har ferie eller ulønnet permisjon denne tiden. Et slikt opphold kan gi familien mye glede og muligheten til å oppleve noe nytt sammen.

 

En kortfattet oversikt over reglene for permisjon
Her følger en kortfattet oversikt over rettighetene i forbindelse med permisjon, men vi anbefaler at du tar deg tid til å lese gjennom hele artikkelen for å få best mulig grunnlag til å fordele permisjon og få oversikt over hva dere kan få i stønad.

 

• Mor må ta ut tre stønadsuker før termin, men hun kan ta ut inntil 12 uker. Antallet uker etter fødsel blir da tilsvarende forkortet. Blir barnet født før disse tre ukene, faller de bort. Om mor eller barn blir værende på sykehus over tid (for eksempel ved prematur fødsel), begynner permisjonstiden å løpe når de er utskrevet, men de vil uansett miste de tre ukene som skal tas ut før termin.

• De fleste stønadsukene kan deles mellom foreldrene. 12 uker av permisjonen er forbeholdt far og kalles fedrekvoten. Hver av foreldrene har ifølge Arbeidsmiljøloven i tillegg rett til å utvide permisjonen med inntil ett år for hvert barn. Denne tilleggspermisjonen kan ikke benyttes i forbindelse med fleksibelt uttak av foreldrepenger (se under). Ved flerbarnsfødsler utvides permisjonen med fem uker (full lønn) eller sju uker (med 80 prosent lønn) for hvert ekstra barn.

• Du har samme rett til permisjon enten du er fast ansatt, vikar eller bare engasjert for en viss tid, såfremt retten til foreldrepenger er opptjent ved yrkesaktivitet (se under). Er du alene med barnet, har du rett til inntil to års tilleggspermisjon per barn.

• Far har også rett til å ta to ukers permisjon i forbindelse med fødselen. Noen steder er denne lønnet, men det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre.

• Husk at arbeidsgiver skal varsles om permisjonen i god tid på forhånd, senest tre måneder før du går ut i permisjon. Noen tror desssverre at stønaden kommer automatisk og søker ikke i tide. Gjelder det deg, bør du ta kontakt med NAV snarest mulig.

Når både mor og far har rett til foreldrepenger
Når både mor og far har rett til foreldrepenger (arbeidet 6 av de siste 10 månedene) er stønadsperioden 47 uker med 100 % dekningsgrad og 57 uker med 80 % dekningsgrad.

Stønadsperioden starter senest 3 uker før termindato. Dersom disse ukene ikke tas ut eller fødselen skjer for tidlig, blir stønadsperioden tilsvarende forkortet. Ukene før fødsel kan ikke overføres til perioden etter fødselen. Stønadsperioden kan starte opptil 12 uker før termindato, men da blir stønadsperioden etter fødsel tilsvarende forkortet.

 
Ved mor eller fars sykdom
Dersom mor er syk under svangerskapet, regnes dette som vanlig sykefravær frem til tre uker før termin. Da begynner stønadsperioden for foreldrepenger å løpe, selv om du er sykemeldt. Det finnes særvilkår dersom du ikke er i stand til å ta deg av barnet, da kan permisjonstiden utsettes. Da kreves en legeerklæring som skal inneholde informasjon om hvordan sykdommen påvirker evnen til å ta seg av barnet, i hvilken grad du er avhengig av hjelp og antatt varighet av sykdommen.

 

Unntak fra fedrekvoten kan gis i tilfeller der faren er syk/skadet eller innlagt i helseinstitusjon og mor overtar disse ukene.

Når bare mor har rett til foreldrepenger
Når foreldrene bor sammen, men bare mor har arbeidet 6 av de siste 10 månedene før fødsel er stønadsperioden 47 uker med 100 % dekningsgrad og 57 uker med 80 % dekningsgrad. Mor får hele perioden alene. Far har ikke rett til foreldrepenger (inkludert fedrekvote) fordi han ikke har arbeidet 6 av de siste 10 månedene før fødsel.

Når mor er alene om omsorgen for barnet
Når mor har arbeidet 6 av de ti siste månedene før fødsel og bor alene med barnet er stønadstiden 47 uker med 100 % dekningsgrad og 57 uker med 80 % dekningsgrad. Mor får hele perioden alene. Det er ikke fedrekvote.

 

Når far har arbeidet 6 av de siste ti månedene før fødsel og bor alene med barnet er stønadstiden 44 uker med 100 % dekningsgrad og 54 uker med 80 % dekningsgrad. Det er trukket fra 3 uker som er forbeholdt mor før fødsel.

 

Flerbarnsfødsel
• Der både mor og far har arbeidet 6 av de siste 10 månedene, legges det til 5/7 uker på ukene som er felles.

• Der bare en av foreldrene har arbeidet 6 av de siste 10 måneder, slik at bare en av dem har rett til foreldrepenger, legges 5/7 uker til antall uker som vedkommende har rett til.

• Tvilling- eller trillingfar har mulighet til å ta inntil seks uker av fedrekvoten sin samtidig som mor mottar foreldrepenger.

 

Spesielle krav til mor når far skal ta ut foreldrepenger
Når far skal ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote, er det en forutsetning at mor enten:
• arbeider helt eller delvis,
• tar offentlig utdanning på heltid,
• studerer i kombinasjon med arbeid som til sammen blir heltid,
• på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet
• eller er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet

 

Dersom mor etter fødsel arbeider minst 75 % av full arbeidstid, kan far få foreldrepenger ut i fra at mor arbeider full tid. Arbeider mor mindre enn 75 % av full arbeidstid, reduseres fars foreldepenger tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid.

 

Fleksibelt uttak av foreldrepenger
Fleksibelt uttak gir deg muligheten til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Med fleksibelt uttak menes utsettelse av perioden eller gradert uttak av foreldrepenger i en lengre periode.

 

• Du kan utsette perioden ved å arbeide i en 100 % stilling uten å motta foreldrepenger. Som hovedregel må arbeidsforholdet ha en varighet på minst 14 dager. I tillegg må stønadsperioden som hovedregel ha vært tatt sammenhengende i minst seks uker forut for arbeidsforholdet.

• Du kan kombinere delvis arbeid med delvis uttak av foreldrepenger. Graderte foreldrepenger utgjør differansen mellom deltidsstilling og en 100 % stilling. Utbetalingen av foreldrepenger reduseres i forhold til omfanget av arbeidet slik at uttaket fordeles utover et lengre tidsrom. Beløpet du får utbetalt er det samme som om du velger fullt uttak av foreldrepenger. Det er ingen nedre eller øvre grense for hvor mye/lite du kan arbeide eller krav til varigheten av arbeidsforholdet.

Hvem kan få fleksibelt uttak?
Både mor og far kan benytte seg av fleksibelt uttak. Dere kan begge utsette perioden ved å arbeide full tid. Graderte foreldrepenger kan dere ta ut samtidig eller hver for dere. Ved samtidig uttak kan ikke foreldrepengene utgjøre mer enn 100 % til sammen.

Ved adopsjon kan hele perioden benyttes til fleksibelt uttak. Fleksibelt uttak kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel eller adopsjon.

 

Hva med ferie?
I permisjonstiden kan mamma forskyve feriedager og overføre feriedager fra forrige år. Ved overføring av feriedager, må NAV få dette dokumentert fra arbeidsgiver. Mamma kan ikke motta foreldrepenger mens hun benytter seg av feriedagene. Du kan endre ferie underveis i permisjonen.

 

Beregning av foreldrepenger
Dersom du har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før permisjonen tar til, gir folketrygden rett til tilsvarende full lønn i 47 uker, eller 80 prosent lønn i 57 uker. Dere må velge ett av alternativene før permisjonen begynner, dekningsgraden kan ikke endres underveis i permisjonen. Foreldre må velge samme dekningsgrad.  Med 80 prosent dekning vil den totale stønadsutbetalingen bli noe lavere enn ved valg av 100 prosent dekning.

Likestilt med arbeid er perioder du har mottatt sykepenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, svangerskapspenger og dagpenger under arbeidsløshet. Også andre forhold som lønn fra arbeidsgiver under utdanning, etterlønn fra arbeidsgiver, ventelønn og avtjening av militær- eller siviltjeneste kan likestilles med arbeidsaktivitet.

Hvordan beregnes beløpet?
Foreldrepengene beregnes av inntekt opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Per januar 2012 tilsvarer 6G i overkant av 475 000 kr. Dersom du har høyere lønn enn dette, vil du ikke motta mellomlegget med mindre arbeidsgiver velger å betale det. Fødselspengene far mottar mens han er i permisjon, er basert på hans inntekt.

 

Næringsdrivende? 

Er du selvstendig næringsdriver eller frilanser har du de samme rettighetene til foreldrepenger som lønnsmottakere og andre, se listen øverst i artikkelen.

Tidligere måtte næringsdrivende/frilansere tegne forsikring 10 mnd før fødsel, for å få 100 prosent med foreldrepenger, men dette er det slutt på. Siden juli 2008 har næringsdrivende og frilansere hatt de samme rettighetene til foreldrepenger som andre. 

 

Bruk gjerne NAVs foreldrepengekalkulator. Du finner den på: www.nav.no

 

Engangsstønad
Hvis mor ikke er yrkesaktiv, har hun rett til engangsstønad. Dette gjelder også der far har rett til fødselspenger. Den skattefrie engangsstønaden utgjør i 2012 kr 35 263. Ved flerbarnsfødsler gis det én ekstra engangsstønad for hvert barn.

 

Fødselsstipend for studenter
Dersom du studerer, og har vært i utdanning i minst seks måneder før fødselen, kan du søke Lånekassen om fødselsstipend. Du kan motta fødselsstipend i til sammen 42 uker (tre uker før, 39 uker etter fødselen). Dersom både dere begge studerer, kan dere dele permisjonen (bortsett fra de ni ukene som er forbeholdt mor), men ikke ta permisjon samtidig. Beløpet for fødselsstipendet kan du regne deg frem til på www.lanekassen.no.

 

Du får også fødselsstipend for den delen av stønadsperioden som måtte falle i sommerferien. Stipendet blir gitt selv om du tar permisjon fra studiet etter fødselen, og beløpet tilsvarer det du ellers ville fått i lån/stipend til sammen.

 

Søknaden om fødselsstipend må være sendt senest 6 måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet. Når Lånekassen mottar fødselsattesten, blir lånet omgjort til fødselsstipend fra 3 uker før fødselsdato.

Søknadsprosess og aktuelle skjema
Av alle stønader du har rett på i forbindelse med svangerskap, fødsel og barn, er det bare barnetrygden som kommer av seg selv. Alle andre stønader, som foreldrepenger og svangerskapspenger, må du søke om. Søknadsskjemaene finner du på www.nav.no Du bør ta kontakt med/eller levere skjema på ditt lokale NAV-kontor (og eventuelt Lånekassen) i god tid, senest to måneder før termin. Du må dokumentere svangerskapet ved å legge ved terminbekreftelse fra jordmor eller lege.

 

Når skjemaet er levert, har du satt fram krav om engangsstønad/foreldrepenger/adopsjonspenger. Vanligvis sender da NAV et skjema til arbeidsgiveren din som skal fylle ut skjema som gir informajon om inntekt og skatt. Her avklares også om det er arbeidsgiver eller NAV som skal betale ut foreldrepengene. Trenger du hjelp til utfyllling, spør på ditt lokale NAV-kontor. Er skjemaet mangelfullt utfylt, kan du få skjemaet i retur eller en henvendelse fra saksbehandler.

 

Dersom du føder før skjemaet er levert inn, må du levere det inn så raskt som mulig. NAV kan ikke behandle foreldrepengesak før skjemaet med krav om dette er mottatt.

 

Hvilke regler gjelder for de som bor i utlandet?
På www.nav.no finner dere mye informasjon om hvilke regler som gjelder – enten dere befinner dere i et EØS-land eller ikke.

 

Hva skjer om jeg/vi endrer arbeidsgiver eller lønn i permisjonstiden?
Dersom mamma bytter arbeidsgiver i permisjonstiden, har dette kun betydning dersom du har valgt en gradert utbetaling av foreldrepengene. Da legges din nye lønn til grunn for utbetalingen deretter. For pappaen vil arbeidsgiveren ved oppstart av permisjon være den gjeldende. Dersom du stiger i lønn, må arbeidsgiver sende inn nytt inntektsskjema med justert inntekt.

 

 

Les også mer om hvilke rettigheter du har som gravid i arbeidslivet