Var alt bra? Hadde h*n 10 fingrer og 10 tær? Vi hadde på forhånd bestemt oss for at vi ikke ville vite kjønnet, det skulle være en overraskelse når h*n kom ut. Selv var jeg bombesikker på at vi fikk en gutt, men vi ville som sagt ikke vite noe.
Endelig var det vår tur, og opp på benken bar det. Den kalde gelèen ble tatt på, og plutselig åpenbarte det seg et lite vidunder på skjermen.
Vår lille baby, som slo kollbøtte og lekte seg inni der. Det var en ubeskrivelig følelse å se at barnet vårt hadde det bra inni der. Jeg hadde ikke kjent liv ennå, så det var godt å få en bekreftelse på at det faktisk var liv inni der.
Vi hadde gitt beskjed at kjønnet skulle være en overraskelse, så ULdamen sa at hun kom derfor til å si han uansett, og hun pekte og forklarte hva det var vi så på han.
Vi fikk se det pittelille hjertet som slo taktfast, og det var ikke få ganger både meg og min samboer måtte opp å tørke tårer. Og jammen trodde jeg ikke at jeg så en liten tut også!
Alt stod bra til fikk vi vite, en liten baby, akkurat slik den skulle være. På dagen 18 uker gammel.
På slutten ble vi spurt om vi hadde noen spørsmål. Vi så på hverandre, skulle vi vite kjønnet? Der og da hadde jeg fryktelig lyst å vite det, det holdt hardt, men jammen klarte vi å la være. "Det lever og har det bare bra inni der" sa ULdamen, "så dere kan slappe helt av, og bare nyte de neste månedene"
Så skulle hun regne seg frem til termindatoen min, og da hun sa hvilken dato som kom til å bli overtidsdatoen min, sa jeg at jeg håpte hun kom til å komme ut før den tid, da det var dagen for 80årsdagen til min bestemor, og jeg ville ikke feire den på sykehuset.
"Hun sier du" sa ULdamen, " Er det noen grunn til det?" Nei svarte jeg, det var helt tilfeldig, jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg sa hun, da jeg alltid pleier å si han siden jeg tror det blir en gutt. "OK, jeg begynte å lure på om du var blitt synsk" svarte ULdamen da.
Jeg kvapp litt når hun sa det, hva mente hun? Fikk vi en jente, eller var det bare for å forvirre meg? Hun hadde jo allerede sagt han og det, kanskje hun derfor måtte si hun også?
Månedene frem mot fødselen gikk, og guttefølelsen min vokste seg sterkere for hver dag. Overraskelsen var derfor stor, da jeg 3 dager over termin, fødte en velskapt liten jente!
Jeg har alltid lurt på om det var en forsnakkelse fra ULdamen sin side den gangen, eller om det var helt tilfeldig at hun lurte på om jeg var synsk.
Det spiller uansett ingen rolle, vi har fått verdens deiligste lille baby!
Susanne- stolt mamma til en liten prinsesse.