Det ble et tårevått øyeblikk for begge
Å få komme på ultralyd var en stor opplevelse for både meg som mor og far.
Før vi reiste til ultralyd-undersøkelsen hadde vi blitt enige om at vi var fast bestemt på at vi ville vite hvilket kjønn vi hadde i magen.
Vi var også skråsikre på at vi skulle få vite det.
Å se barnet i sin helhet for første gang ble et tårevått øyeblikk for begge.
Så kom vi til å få vite hvilket kjønn det var; jordmoren gjorde sitt ypperste for å finne det ut.
Barnet låg med navlestrengen mellom bena og den knep igjen så vi ikke fikk skulle få se. En sjenert baby med andre ord.
Vi var kjempe skuffet for at vi ikke fikk vite det. Siden vi var så forberedt på at vi skulle få vite det.
Men vi kom fram til at det å få vite kjønnet hadde egentlig ingenting å si. Vi får jo vite det uansett, den dagen barnet blir født.
Det blir ekstra spennende når vi ikke vet kjønnet, og vi gleder oss kjempemasse.