- Bare samboeren min visste kjønnet
Min ultralydundersøkelse skilte seg nok ikke fra de fleste andre ultralydundersøkelser, men det som skjedde etterpå var kanskje litt utenom det vanlige...
Min samboer og jeg begynte relativt sent å diskutere om vi ville vite barnets kjønn dersom dette var synlig på ultralydundersøkelsen i uke 19. Mamma ville vite, men pappa ville ikke. Dermed endte vi uavklarte opp på jordmorens kontor og da den flinke og erfarne jordmoren sa at hun tydelig så hvilket kjønn barnet vårt hadde, så måtte vi finne på noe. Jeg spurte om hun kunne skrive svaret på en lapp og legge denne i en forseglet konvolutt, og hun så gjorde. Siden min samboer var den som ikke ville vite, tok han rede på konvolutten og gjemte den.
Ultralyden var 5. november og jeg fleipet med at jeg kanskje kunne få "svaret" i julegave. På julaften lå det en konvolutt under juletreet.
Denne ble åpnet med bankende hjerte, men inni sto det ingenting om barnets kjønn, bare et brev. Brevet begynte slik: "dette var nok ikke den konvolutten du ønsket deg..." og fortsatte med en hyllest av meg og de gode forventningene til barnet som skulle komme og forventningene om foreldrerollen for oss begge. Til slutt hadde han laget en gåte som jeg trodde ville føre meg til jordmorens konvolutt.
Det gjorde den forsåvidt også, men først førte den meg til en ny gåte, så til enda en osv... Først 29. desember hadde jeg fått nok spor til å dra mesterkokken Eyvind Hellstrøms bok "Enkelt og perfekt" ut av bokhylla og på side 113, med oppskriften på "potet- og purreløksuppe med reker" lå konvolutten fra sykehuset! Konvolutten ble flerret opp og der sto det "en pike :-), lykke til"...
Lillejenta vår ble født 1. april 2009.
Vennlig hilsen
Stine Irgens, Sleneset