Ukene gikk og UL begynnte å nærme seg, jeg ble mer å mer sikker på at det var noe galt med lille spire uten egentlig å ha noen spesiell grunn til det. Datoen for UL kom, og dette var jo ett øyeblikk jeg skulle dele med min kjære + glede meg over. Men siden han er sjømann og jobber 14 dager av gangen, var det jo typisk at han var på jobb når vi skulle på UL.
Jeg begynte å grue meg, tenkte at de ble ille å få beskjed om at det var noe galt uten mann min som støtte der. Jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg tenkte slik men.... Da dagen var kommet satt jeg ikke lenge å ventet før det ble min tur. Jeg pratet litt med gynokolog først og fikk fortalt at jeg var redd spira skulle være død eller at noe var galt og hvor ille det var at mann min ikke fikk ta del i dette. Han beroliget meg så godt han kunne og sa at jeg skulle få med bilder på cd + video så min kjære kunne få ta del i dette hjemme. Jo da det hjalp jo litt men jeg var fortsatt ikke sikker på om den virkelig levde der inne.......
Da jeg lå på benken og den KALDE gelen klasket ned på magen min steg jo pulsen noen hakk, og da han begynnte å "kjøre" den dingsen rundt på magen min kom det fram ei lita spire der inne, h*n så litt ut som en liten ailien der h*n lå men gud så NYDELIG allikevel. Jeg hadde tårer i øyekroken.
Til og begynne med var h*n veldig rolig, men så plutselig var det full fart, h*n vinket å veivet med armer og bein og snudde seg rundt. ALT var perfekt !!! Min kjære så gullet på skjermen hjemme og jeg tror det gjemte seg en liten tåre i øyekroken der også.
Tenke seg til at det befinner seg ett lite minimenneske inni meg og alle de bekymringene som følger med! Det er jo et under, nei et mirakel er det. Nå må jeg også si at jeg og min mann hadde prøvd å få til dette lille miraklet i 2 år, så jeg tror det var derfor jeg var så redd det ikke skulle gå bra med lille der inne.
Nå er jeg 26 uker på vei og har vært på ennå en UL etter den første, ALT var perfekt da også, og min siste UL skal jeg ta om ca 4 uker. Jeg har sluttet å bekymre meg for at det ikke står bra til med lille der inne, kjenner liv hver dag så h*n sier i fra at alt er bra. Gleder meg ordentlig til siste UL hvor vi får bekreftet om det er gutt eller jente er inne!
Hilsen meg