1. Hva er ultralyd?
Ultralyd er lydbølger i medisinsk diagnostikk med frekvenser høyere enn det mennesker kan høre. Metoden medfører derfor ikke farlig stråling eller uønskede bivirkninger. Gjennom en probe (lydhode) sendes lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev, reflekteres litt av lyden tilbake (som ekko). Reflektert lyd fanges opp av en sensor; så bruker datamaskinen ”ekkoet” til å lage bilder. Ultralyd er en velkjent metode for undersøkelse av fosteret.
2. Når brukes ultralyd i svangerskapsomsorgen?
Ca 98 % av alle gravide tar imot tilbudet om ultralyd rundt uke 18 i svangerskapet. Fosteret er da blitt så stort at man som regel lett kan undersøke utviklingen og anatomien. Det er også enkelt å måle fosterets størrelse (hode, buk og lårben). Det er viktig at man kan bestemme fosterets termin ved hjelp av målingene, fordi biologiske variasjoner mellom foster ennå er små. Senere i svangerskapet blir de biologiske forskjellene større.
Forøvrig brukes ultralyd når det dukker opp spørsmål om fosterutvikling enten tidlig i svangerskapet, eller senere. Men disse undersøkelsene er ikke rutinemessige, men gjøres utifra en eller annen medisinsk indikasjon. Eksempelvis om man har hatt tidligere svangerskap med utviklingssavvik, mor er eldre enn 38 år, ved tvillingsvangerskap og der fosteret har et problem, f. eks veksthemming, rhesus immunisering. 3. Hvor tidlig er det mulig å se et bankende hjerte på ultralyd?
I andre halvdel av uke 5 (regnet fra siste menstruasjon). 4. Hva om terminen fastsatt ved ultralyd avviker mye fra mensterminen?
Man vil uansett bruke ultralydterminen. Man vet i dag at siste menstruasjon er mindre sikker for å si noe om svangerskapslengden, enn å måle fosterets størrelse. Men undersøkelsen skal innebære at man ser om alt ser riktig ut mht fosteret og morkaken, slik at man ikke overser mulige andre forklaringer på hvorfor et foster er mindre enn menstruasjonsalderen.
5. Er ultralydundersøkelsen trygg for mor og barn?
Ja! Vi tror ultralyd er trygt for barnet – også om det gjøres mange undersøkelser i svangerskapet. Det er imidlertid en usikkerhetsfaktor som man må være klar over. All vår kunnskap om mulige skadelige effekter hos mennesker er fra studier gjort med ultralydapparater som var i bruk før 1990. Det finnes ingen gode studier av dagens apparater, og de gir 10-15 ganger høyere energi enn apparatene fra før 1990. Dette er grunnen til at vi sier at du ikke skal ta ultralyd for ”moro skyld”. 6. Hvorfor får vi bare en ultralydundersøkelse i svangerskapet (dersom alt er i orden)?
Svangerskapet er i utgangspunkt en normal tilstand. Ultralydundersøkelse er en relativ kostbar undersøkelse. Dvs tilbud om en rutinemessig ultralyd undersøkelse for alle gravide er et spørsmål om cost-benefit. I og med at de fleste svangerskap er komplikasjonsfrie er det liten grunn til å sjekke noe senere i svangerskapet. Såfremt informasjonen en får ved 18 uker er tilfredsstillende, har en nok informasjon for god oppfølging i resten av svangerskapet.
7. Hva ser man etter hos fosteret på rutineundersøkelsen, uke 17-19?
At fosteret lever, fosterets størrelse (måle fosterets hode, buk og lårben) som brukes til å bestemme fødselsterminen, en viss undersøkelse av anatomien, fostervannsmengde og morkakens beliggenhet: Man har en liste av strukturer (organer) som man skal ha sett ved fosterets anatomi; man vurderer altså om fosteret synes å være normalt utviklet, dvs man ser at det har normale proporsjoner og tilsynelatende normal anatomi. Antall foster; ved flerlinger: har hvert foster egen morkake, eller deler de morkaken? Hvor ligger morkaken?
8. Hva er grunnen til at rutineultralyden foretas i uke 17-19?
1. Fosteret er blitt så stort at man som regel lett kan undersøke utviklingen og anatomien. 2. Det er enkelt å måle fosterets størrelse (hode, buk og lårben). 3. Man kan bestemme fosterets termin ved hjelp av målingene, fordi biologiske variasjoner mellom foster enda er små. Senere i svangerskapet blir de biologiske forskjeller større. 4. Om man oppdager alvorlig feilutvikling kan den gravide i henhold til Norsk abortlov fremdeles ber om svangerskapsavbrudd. Vi er i prinsipp i mot uttrykket ”rutineundersøkelse” da det indikere at det er en rutine, med andre ord at det er noe alle skal igjennom, og ikke at det er valgfritt. Bedre å si ultralyd i andre trimester, eller ultralyd rundt uke 18 – da er det ingen som er i tvil om hva en snakker om.
9. Vil alle få rett på tidlig ultralyd (uke 12) i fremtiden?
Det finnes argumenter for og imot en slik undersøkelse.
Det kan hende at en undersøkelse i uke 12 vil bli aktuelt i fremtiden, men ingenting er avgjort.
10. Hvor tidlig kan man se barnets kjønn? Og har det noen medisinsk betydning?
Man ser kjønnet etter 14 uker. En erfaren ultralyddiagnostiker vil som regel kunne se kjønnet tydelig. Men det er ikke alltid at fosteret ligger gunstig til. Man må prioritere ved rutineultralyd, og det å se hvilket kjønn fosteret har, er ikke viktig sett fra et medisinsk standpunkt. Ved tvillinger, hvor man er usikker på om det foreligger felles morkake eller ikke, kan det være av interesse å vite om tvillingene har samme kjønn eller ikke. Og så finnes det en sjelden gang arvelige tilstander hvor kjønnet er av betydning, men det er som sagt en sjelden problemstilling.
Svarene er gitt av overlege Dr. med. Harm-Gerd K Blaas ved Nasjonalt senter for fostermedisin, St Olavs hospital, Trondheim, oktober 2010.
Foto: (C)monkeybusinessimages/Isctockphoto