Så snart det befruktede egget har festet seg i livmoren, skjer noe av det aller viktigste, og sammensatte i det lille embryoet: Det går fra å være flatt, til å krølle seg sammen til et rør. Dette røret er nevralrøret – opphav til sentralnervesystemet – kroppens sikringsskap. Dette lukkes av små humper langs kantene, kalt somitter, og måten de lukkes på minner om en glidelås. Hvis glidelåsen ikke lukkes fullstendig, kan det gå galt. Fryktelig galt.
Nevralrørsdefekter er en samlesekk av misdannelser forårsaket av at glidelåsen ikke ble skikkelig lukket. I nedre ende kan ufullstendig lukking gi ryggmargsbrokk – en tilstand hvor ryggmargshinner med nervevev poser ut gjennom åpningen i ryggraden. Ryggmargsbrokk er en komplisert og sammensatt tilstand med varierende grad av lammelser, urinveis- og tarmproblematikk, utvikling av hydrocephalus (vannhode) og kognitive vansker. Mangelfull lukking i øvre del av nevralrøret kan gi misdannelser som anencephali (manglende hjerne) og acrani (manglende lukking av hjerneskallen). Disse er ikke forenlige med liv utenfor livmoren. De fleste gravide som får beskjed om at barnet har nevralrørsdefekter velger såkalt senabort. I 2009 ble det født 59 barn med nevralrørsdefekt, kun 15 av dem var levendefødte, og 43 var senaborter.
Folsyretabletter fra dag én
En liten tablett, eller en del av et multivitamin beregnet på gravide, daglig fra paret ønsker å bli gravide og fram til barnet blir født, kan utgjøre et hav av forskjell. Ordene folat og folsyre brukes om hverandre, men folsyre er den syntetiske formen at b-vitaminet folat, og er det som fås kjøpt i tablettform eller multivitaminer på apotek og butikker. Vanlige multivitaminer inneholder 0,2 mg folsyre, mens prøvere og gravide anbefales å ta 0,4 mg. Du skal ikke ta dobbelt av multivitaminet, for det kan gi for store doser av andre vitaminer. Det beste er derfor å ta rene folsyretabletter, eller multivitaminer tilpasset gravide.
Årsaken til at tilskuddet anbefales tatt i tre måneder før svangerskapet, er at det ikke fins naturlig i kroppen, men er viktig å ha klart når unnfangelsen og den viktige tidlige utviklingen skjer. I praksis er det ofte for seint å få den viktigste virkningen når man vet man er gravid. Men jo før jo heller, er regelen her.
Les om Rita som begynte med folat i uke fire, og trodde det var tidlig nok her.
Men folat er også bra for andre ting. For eksempel for å forebygge blodmangel (anemi) hos babyen. Da holder det riktignok med 0,2 mg som fins i de fleste kosttilskudd.
Ekstra viktig for dem i risikogrupper
Noen svangerskap innebærer høyere risiko for nevralrørsdefekter. Det gjelder om kvinnen tar epilepsimedisiner, og kvinner som tidligere har fått barn med nevralrørsdefekter eller om noen i familien har ryggmargsbrokk. Disse kvinnene bør planlegge svangerskapene slik at de tar ekstra høy dose folat også i tiden før svangerskapet, og for epileptikere, vurderer medisinbruk ettersom en del medisner mot epilepsi kan være skadelige for fosteret. Disse kvinnene skal ta tidobbel dose folat – altså 4 mg daglig. De vil få resept på 1 mg tabletter og skal ta fire daglig.
For dårlig informasjon
I over ti år har helsedirektoratet anbefalt gravide og prøvere å ta 0,4 mg tilskudd av folat daglig. Likevel var det i 2009 bare 27,4 prosent som hadde tatt slikt tilskudd før svangerskapet. 65,9 prosent tar folat i svangerskapet, men ettersom de fleste av dem ikke har begynt med tilskuddet før nevralrøret lukkes, har det lite å si for antallet nevralrørsdefekter.
Helsedirektoratet uttalte 25. april i år til TV2 at de har mislyktes i sitt informasjonsarbeid, og at verken kvinner eller helsepersonell har god nok informasjon om hvor viktig slikt tilskudd er.
Statistikk fra Medisinsk Fødselsregister viser at kvinner i Buskerud er flinkest til å ta folat før svangerskapet. På jumboplass finner vi Finnmark hvor bare to av ti hadde tatt folat. Folatbruk øker også med kvinners alder, og kvinnene mellom 30 og 34 er flinkest til å ta tilskuddet. Likevel er det bare rundt halvparten av dem som sier de har tatt folat i svangerskapet, som også har tatt de før svangerskapet.
I enkelte land utenfor Europa er melet folatberiket for at kvinner skal få i seg nok. I Norge har det blant annet vært kampanjer for at apotekpersonell skal informere om folatbruk ved kjøp av graviditetstester, men Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen etterlyste i høst flere tiltak for nå flere kvinner som prøver å bli gravide, eller nettopp har blitt det.
Folsyre i kostholdet
Folsyre fins naturlig i matvarer som brokkoli, spinat, kjøtt, lever, egg, grove kornprodukter, tørre bønner og sitrusfrukter. Det er mulig å dekke dagsbehovet for folat gjennom kostholdet, men gravide anbefales likevel å ta tilskudd. Folat er et vannløselig b-vitamin, og kroppen kvitter seg med det overflødige.
Mulig økt astmarisiko
Folkehelseinstituttet fant i vinter en sammenheng mellom høye verdier av folat hos mor og en økt astmarisiko hos barnet. De mener likevel det er for tidlig å slå fast en årsakssammenheng mellom folat og økt risiko for astma, og beholder sin anbefaling om tilskudd av 0,4 mg folat daglig.
– Hvis vår forskning etter hvert får betydning for anbefalingen av folat, vil det antakelig være snakk om justering av dose, eventuelt for enkelte grupper, sier post.doc-stipendiat Siri Eldevik Håberg ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Kilder: Medisinsk fødselsregister, Wikipedia, Sunnaas sykehus og Nasjonalt folkehelseinstitutt.