Ettermiddagen kommer, og mens jeg står med oppvasken kjenner jeg et kraftig tak..Jeg må summe meg litt, for dette var en real kraftig falsk rie! Det går en time..så får jeg et tak til. Og slik fortsetter det utover kvelden, mens jeg legger sammen tøy, legger barn og synger et par god natt sanger. Det kan gå en halv time før jeg får neste tak, så en time, og deretter noen tak hvert tiende minutt. Fortsatt tror jeg det bare er falsk alarm, selv om jeg burde lært fra de tre siste fødslene mine.. Når jeg legger 5-åringen kikker hun på meg og sier " ha det fint på sykehuset i natt da mamma". Jeg smiler og sier jeg er slettes ikke sikker på at det blir noe baby i natt!! Min mann ringer til barnevaktene og informerer om kraftige tak, mens jeg selv rister på hodet og sier at "jeg har ikke tenkt meg ut i kveld"..
Det er visst rier, dette her...
Klokken blir 22, og jeg sitter og blogger litt, da jeg pluttselig får en innskytelse at jeg må skifte på sengen. Takene kommer oftere mens jeg holder på, og noen er relativt korte, og slettes ikke så vonde. Men jeg føler for å roe ned kroppen, og bruker opp varmtvannet i dusjen. Klokken blir 23, og jeg må puste meg gjennom det som jeg nå skjønner er rier. Mannen min ringer til barnevaktene, og selv om jeg prøver å protestere sier han at de må skynde seg. Etter rien som kommer da skjønner jeg at jeg har en meget glup mann, som har lært sin kone å kjenne etter fire fødsler!
Klokken er 23.50 når vi kommer inn på føden, jeg har ikke hatt noe særlig vondt i bilen, men på vei opp til føden begynner de å komme med gjevne mellomrom. Jeg takler disse riene bra, og ser for meg begynnelsen i fødselsforløpet. Vi får tildelt rom, og får en skjønn jordmor. Jeg spør pent om å få slippe ctg før hun har sjekket åpningen, for jeg har ligget med ctg registrering og 9 cm et par ganger før. Ingen god opplevelse!
Det viser seg at jeg har 7 cm åpning, og jeg smiler og er så fornøyd! Jeg spør litt ut i luften om jordmoren tar i mot i vann, og vet dere - det gjorde hun!! Jeg som ikke har fått lov til å bade før en gang, har endelig fått en jordmor som er proff på området og som har fått "merkelapp" på seg for hennes dyktighet! Vi pakker ned bagen igjen, og hun viser oss et stort rom, med dobbeltseng, gyngestoler, tv og et digert badekar. Jeg kjenner at jeg blir rolig i kroppen i dette rommet, og sjelvingen som alltid inntar meg når jeg kommer på føden, avtar. Klokken har blitt 00.10 når jeg synker ned i det varme vannet. Riene avtar, og selv om jeg føler de er korte og ikke så vonde er det godt med en liten pause.
Flere vil se på!
Vi snakker om fødestilling, ler og fleiper, og jeg hilser på to ekstra barneleger som vil være der under fødselen for å se. Det er visst kun i gjennomsnitt 27 stk pr år som velger vannfødsel, og det er svært lite i forhold til så mange fødsler det er!! Jeg får en rie som ikke lenger får meg til å trekke på smilebåndet, men som jeg må puste meg godt igjennom på. De siste riene før pressveene setter inn er fryktelig vonde, men jeg får heldigvis bare to tre slike veer før jeg kan få lov til å begynne å presse. Jordmor tar vannet, og jeg flytter meg over på knærne og lener meg mot kanten. Jeg får en lang pause, og spør barnelegen om det er et vakkert syn.. Vi ler og fleiper litt igjen, og jordmor legger et håndklede over bakparten og jeg er fornøyd med det.
Begynner å presse på neste ri, og merker at hodet faller ned... Pause.. Presser igjen på neste, og hodet kommer ut..jordmor ber meg om å vente med å presse nå, selv om jeg har veldig lyst til å fortsette. Hodet står lenge i åpningen, og jeg vet at hadde jeg gjort dette over vann ville jeg ha brukt stemmen! Jeg er derimot helt rolig, selv om jeg kjenner det sprenger. Tydelig å merke at vannet lindrer! Barnelegene er ganske facinert og synes det er flott å se en fødsel som denne, de blir jo bare tilkalt når de trenger assistanse på føden! Jeg synes det hele er ganske ubegripelig selv, og under neste ri kommer vår nydelige frøken ut..kl er 00.30- 40 min etter vi ankom sykehuset!
Roligere babyer med vannfødsel
Jeg snur meg og får verdens skjønneste opp til meg.. Hun er helt stille og skriker ikke, og jeg lurer på om alt er som det skal være. Hun er fin og frisk i fargen forteller jordmor, så det er ingen ting å bekymre seg for. Jeg blir fortalt at babyene som blir født i vann er ofte roligere når de blir født, kanskje pga den naturlige overgangen de får..
Jeg føler meg så rik, enda en gang har jeg fått en flott fødselsopplevelse, og alt har gått bra. Jeg fikk en jordmor som lyttet etter mine ønsker, og som var dyktig og som jeg hadde en veldig god kjemi med. Og jeg ble mamma til deilighet nummer fem...
Jeg tørker meg, og får på litt tøy mens babyen blir målt og veid, og tar plass i dobbeltsengen. Vi får servert mat, og vi sender melding til familie og venner. Jeg legger lillemor til brystet og mens jeg ligger og beundrer henne, hører jeg en velkjent lyd bak meg.. Pappaen ligger og snorker bak oss...
Frida Othilie var 3710 g og 51 lang. I dag er hun en uke gammel (14.januar 2010), er en rolig og fredelig baby som har skjønt at natt er natt, og som beriker dagene til mammaen og pappaen sin, og fire stolte storesøsken..
Les de sist innkomne fødselshistoriene:
Les flere fødselshistorier: