Hei

Har desverre ingen svar til deg, men syns dette er ufint gjort av mor.
Kan jo være hun er redd for å miste 100 prosent samvær med barnet så fort barnefar blir bekreftet.

Uansett, stå på, og lykke til!!

Først syns jeg det er dumt at hun ikke ønsker å ha noen form for kommunikasjon, men nå vet jeg jo ikke hva slags forhold dre har hatt og hva hun føler om alt-

Når det er sagt så håper jeg at du snart får høre fra Nav og får svar på farsskapet. For det vil jo avgjøre hva du skal gjøre videre.
Om du ikke er far til barnet (og selv om du gjerne vil stille opp og være der for barnet), så vil jo saken legges død.

Farsskapserklæring skal jo være sannferdige, og dermed skal det nok ikke levers inn opplysninger som kan være usanne. Det mener jeg går den ene eller den andre veien.
Nav burde fått info fra mor om dette, hvis hun mener det er tvil i saken.

Syns det er trist hvis barnet blir frarøvet muligheten til å ha far i livet sitt.

Håper dere finner ut av det snart :-)

uff da, nei det enste du kan gjøre er å sette ned foten på nav og si at dette er ikke akseptabelt i det hele tatt. Nav er jo laget i sirup og man må bare mase og mase..

synes det er dårlig gjort at moren ikke viser intr i å samarbeide med deg, er du faren så har du jo rett på å treffe gutten.Håper det ordner seg for dere, å at du får se lille prinsen :)

Er misfornøyd med oppfølging fra det lokale nav-kontoret i denne saken. Jeg har spurt flere ganger om hva som skjer og da bare fått svar om å fortsette å vente. Til slutt ringte jeg nav forvaltning selv og fikk opplysninger om sakens tilstand.
Tilstand da var at mor etter flere purringer hadde sendt inn papirene hun skulle fylle ut med mulige fedre, der stod det at hun ikke visste noe om hvem som kunne være far til ungen.
Saksbehandler hadde heller ikke noen informasjon om at jeg hadde meldt fra om at jeg ønsket å få tatt en test. Hadde jeg ikke ringt nav forvaltning selv hadde jeg måttet fortsette å vente uten at noe hadde skjedd. Saksbehandler sendte ut dokumenter og prøvetakingsutstyr med en gang og jeg var og tok testen for 3 uker siden. Jeg ringte nav forvaltning igjen onsdag i forrige uke og spurte om det hadde kommet inn prøver fra mor og barn, men det hadde det ikke.
Da fikk jeg også vite at hun nå har meldt flytting til østlandet. (Jeg bor i Trøndelag, barnemor har nå vært hos mora si på østlandet i 3 måneder mens hun venta på at en leilighet her i kommunen skulle bli innflyttingsklar.)
Fristen for henne for å ta testen går ut i dag, men jeg tror hun kommer til å dra det ut enda lengre fordi hun sansynligvis ikke tror det får konsekvenser for henne.

Høres ut som en fortvilende situasjon. kan bare ønske deg lykke til...

sorry men den dama der blir jeg en smule irritert på! sånn oppførsel er meget egoistisk, er du faren så har du rett på å være sammen med ungen din. Nei du må nok bare sette hardt mot hardt desverre, det blir bare verre for hennes egen del denne oppførsla hennes.

Stå på og ikke gi deg før du får svar

Håper du får vite om barnet er ditt eller ikkje. Visse damer eier ikkje skam, kan ikkje oppføre seg. Hadde ein mann gjort noko slikt, hadde det vore rabalder uten like, men ein mann skal visst godta slikt.

Lykke til videre

Fikk svar på testen i går og jeg er far til ungen.
Sendte melding til henne om at jeg hadde fått svar og at det kanskje var på tide å ta en prat, har enda ikke fått noe svar. Prøvde å ringe henne i går kveld også uten å få svar.
Jeg tror hun har visst hele tiden at jeg er far til ungen, men løyet om det både til nav og min advokat for å kjøpe seg tid og lure seg unna.
Synes det er utrolig dårlig gjort av henne å oppføre seg sånn, det virker ikke som hun vil forstå at jeg faktisk har følelser og at det er tung for meg å ikke få se gutten min.

Gratulerer som pappa


Ville tatt kontakt med advokaten din, som igjen tok kontakt med meklingskontoret og så hadde dere fått samtale der.

Trur ikkje det er lurt med direkte kontakt med mor enda. Men eg skjønner også at du vil sjå barnet ditt.

gratulerer som pappa  håper ting ordner seg. klemmer herifra 

Må bare skyte inn, som alenemor, at ho er heldig som har en far til barnet sitt som ønsker å stille opp. Jeg har gjort mye, og strukket meg veldig langt for at faren til mitt barn skal engasjere seg.. Likevel setter han seg selv først, og er kun far når det passer han. Han har ikke skiftet en eneste bleie eller trøsta ho, ingenting.

Kunne ønske barnefaren her var like engasjert som deg, og kjempa litt for dattera si.

Lei sak dette her!

Tror det er viktig for deg å holde hodet kaldt. Mas/fremfusende atferd gjør det ofte værre..

Er det noen spesiell årsak til hvorfor dere har brutt? Noe som kan være grunnen til at hun ikke ønsker kontakt med deg? Det første jeg tenker når jeg leser innlegget ditt er at hun overhodet ikke ønsker kontakt med deg, dermed stusser jeg litt på motivet hennes for nettopp dette.

Uansett, jeg håper virkelig dere finner ut av dette!

Jeg syns det høres rart ut at hun ikke vil ha noen kontakt med deg. Føler vel at det ligger mye mer bak dette enn hva du skriver her inne... Selvsagt har en far rett til å se barnet sitt, men jeg klarer ikke å tro på at du er så uskyldig som du skal ha det til.

Gratis som pappa!

Føler veldig sterkt for hva du føler! Jeg er i noe det samme med min datter. Men der var hun ganske ivrig på å få stavfestet at det var jeg som var faren. Moren hadde noe forhåpning om at vi skulle bli sammen etterpå. Men siden jeg er forlovet med ei annen dame osv var dette uakuelt. Så etter hvert holder hun på og prøver alt for å utsette at jeg skal få ha omsorg for datteren min. Så nå er hun mer interessert i at hun skal få mest mulig barnebidrag, og er livredd for at hun ikke skal ha henne hele tiden. Hun vil heller ikke at min forlovede skal ha noe med ungen vår å gjøre. Jeg er meget frustrert og irritert på hvordan hun oppfører seg og alt. Det er så mange mødre som ikke skjønner at vi som er fedre også vil være der får ungene våre og ta del i deres oppvekst og utvikling. Vi bryr oss jo tross alt like mye for ungen vår vi som de gjør.

Men det er viktig i slike saker og tenke. Hva er det ungens beste! Og uansett hvor mye man styrer på enten det er mor eller far. Så vil det hele uansett komme ned til hva som er ungens beste og hvilke rettigheter ungen har. Du kan si det slik; det er verken du eller moren som har rett til å ha tid med ungen, det er ungen som har rett til å være sammen med både mor og far. 

I den forbindelse så vil jeg nok si at du får stå på. Bruk advokaten din, ta kontakt med familievernkontor og evt barnevern for å søke råd og veiledning. For tid med din egen sønn vil du få så lenge det ikke er noe helt galt med deg og fare for at gutten din skal være hos faren sin. Og vis at du bryr deg, dokumentere alt sammen som du kan få bruk for. For i din sammenheng så får du evt bare gå rettens vei, og der vil retten da bestemme hva som er best for ungen. For hvor mye og hvor ofte du skal ha gutten. Og for all del stå på at du skal ha delt foreldreansvar for gutten. Det gir deg da mange rettigheter for å få innsikt og informasjon om sønnen din fra lege, barnehage, skole og alt, og masse mer.

For selv om hun er mor til ungen vil det ikke si at hun er den som skal bestemme alt som er til ungens beste. Det kreves to for å lage en unge, og da har ungen like mye rett til å få ha kontakt med begge to også. (så lenge det ikke er noen skadelige forhold for ungen…som det kan være noen gang).

Jeg ønsker deg lykke til og håper ting ordner seg til det beste!