Hvilken smertelindring du får tilbud om vil være avhengig av hvor du velger å føde, dine egne ønsker, når i fødselsforløpet du har behov for smertelindring, hvordan fødselen forløper og hvordan barnet har det.
Smerte – en del av livet
En av årsakene til at mange kvinner opplever fødselen som svært smertefull, kan være at de er uforberedt på intensiteten i fødselsarbeidet. Å føde barn er vel så mye hardt arbeid som smerte! Kunnskap om fødselen, hva du selv kan gjøre for å møte riene, samt tillit til deg selv og de som er rundt deg er avgjørende for hvordan du vil oppleve og takle din egen fødsel. Jordmoren eller legen din kan være en god samtalepartner når du skal forberede deg til fødselen.
Smerte kan være en av livets mange kvaliteter. Noen mener at fødselsopplevelsen forflates ved å ta bort fødselssmerten. Den enorme lettelsen og gleden man føler når barnet er født og smertene er borte, overføres til barnet. Til tross for kunnskap, informasjon og fødselsforberedelse, kan kvinner oppleve å komme til et punkt der de ikke klarer mer. For mye smerter, skuffelser og sprengte tålegrenser gir ikke grobunn for personlig vekst og styrke. Uansett hvordan fødselen utvikler seg skal du huske på at det ikke er et nederlag å ta imot tilbud om smertelindring.
Ulike opplevelse av smerte
Det kan være godt å vite at den fysiologiske smerteterskelen er nokså lik for alle. Det er imidlertid stor variasjon i hvordan vi opplever eller tåler smerten. Tålegrensen påvirkes av en rekke faktorer. Den er alltid personlig og skal respekteres. Hvordan vi oppfører oss når vi har det vondt, er også avhengig av hvilken kultur vi tilhører.
Faktorer som positivt kan påvirke din opplevelse av smerte:
- kunnskap og trygghet
- en positiv innstilling til fødselen - gleden gis større plass enn smerten
- evne til å stole på og lytte til egen kropp, evnen til å slappe av
- vilje til å samarbeide med riene og akseptere at smerte er en del av fødselen
- evne og konsentrasjon til å gå inn i fødselsprosessen
Faktorer som negativt kan påvirke din opplevelse av smerte:
- sult
- tretthet
- fokusering på smerten
- å vente på smerten når den ikke er der (eks. i ri pausen)
- temperatur – for varmt/for kaldt
- å bli forstyrret
- manglende tillit til jordmor, partner eller den som følger
Alle disse faktorene kan du påvirke selv! Tenk over hva du bør forberede deg mest på.
Hvilket tilbud vil jeg få?
Hvilke smertestillende midler du vil få tilbud om avhenger blant annet av hva som tilbys på ditt fødested. Derfor vil det være lurt å sette seg inn i hvilket tilbud du får der du skal føde, og tenke på hva du ønsker av det som tilbys. Ta dette spørsmålet opp med jordmoren eller lege du går til kontroll hos.
Epidural tilbys kun ved fødesteder der det er narkoselege til stede, det vil i praksis si på sykehus. Dersom du ønsker akupunktur eller andre tilbud som fødestedet har, kan dette være avhengig av hvem som er på vakt den dagen du skal føde eller om for eksempel rommet med badekar er opptatt av andre fødende. Du kan på forhånd sende en liste til sykehuset med dine ønsker i forhold til fødselen, også om smertestillende midler.
Fødselsforløpet
Hvordan fødselen forløper har også noe å si for hvilke smertestillende midler du tilbys. Dersom fødselen skjer raskt vil det som regel ikke være behov for like mange smertestillende midler.
Det kan også være at du endrer oppfatning underveis i fødselsforløpet. Selv om du var innstilt på å ikke be om epidural, så kan det være at dette er helt nødvendig for deg når du er midt i fødselen. Motsatt kan også være tilfelle, fødselen går så raskt og bra for seg at det ikke blir nødvendig med medikamentelle smertestillende midler. Dersom du har født før, kan du dessuten oppleve at denne fødselen går lettere en den forrige.
Jordmor eller doula
Det kan være godt å ha jordmor eller en annen kvinne som har erfaring med fødsler fra tidligere til stede. En doula er en opplært legkvinne, ofte en som har født selv. Forskning viser at dersom noen kan gi kontinuerlig omsorg, reduseres behovet for smertestillende midler og fødselen forkortes i tid.
Det er dessverre slik at få jordmødre har anledning til å være hos den fødende under hele fødselsforløpet. Kanskje kan du vurdere å ta med en annen kvinne som dere kjenner godt og har tillit til? Du kan lese mer om ledsager under fødselen her. (Lenke til artikkel om hvem skal være med under fødselen.)
Ved valg av smertestillende bør du tenke på følgende:
- Ønsker du å være helt smertefri, eller ønsker du å dempe smerten og jobbe med riene?
- Er du villig til å ta med eventuelle ulemper/bivirkninger med det smertestillende middelet for deg og barnet?
- Ønsker du selv å styre din egen fødselsprosess?
Typer av smertelindring
Det finnes to hovedtyper av smertelindring: Naturlig eller ikke-medikamentell, og medikamentell smertelindring.
Naturlig smertelindring (ikke-medikamentell)
Bevegelse
Kroppen har egne smertedempende stoffer, endorfiner, også kalt kroppens eget morfin eller “lykkehormon”. I siste del av svangerskapet og under fødselen produseres de både av mor og barn. Det er dokumentert at det hjelper å bevege seg fritt og skifte stilling. Ved å være i bevegelse, ved lett vugging, berøring, massasje og trykk settes produksjonen i gang.
Smerter i rygg og bekken lindres av den grunn når du får god omsorg i form av kropps- og hudkontakt, eller blir vugget/massert. Endorfinutskillelse kan også dempe angst og gi en generell følelse av velvære.
Avspenning
Avspenning er helt nødvendig for å oppnå smertelindring under fødselen. Ved avspenning er både mental og fysisk spenning redusert, og effekten av stress reduseres. Avspenning er ikke en passiv prosess. Det er samhandling mellom kropp og sinn og krever konsentrasjon. Metoden må læres og innøves. Hvis optimal avspenning skal oppnås, kreves det rolige omgivelser preget av få andre stimuli. Muskelspenningen reduseres hvis du inntar en komfortabel stilling og puster dypt og rolig. Et romslig badekar med nok vann til å dekke magen kan gi avspenning og dermed lindre smerten.
Visualisering
Klarer du å skape bilder for ditt indre øye, kan det være en effektiv måte å dempe uro og smerte på. Når en ri starter, skal du begynne å tenke på noe som beroliger deg. I åpningsfasen kan det kanskje være favorittblomsten din som langsomt åpner seg. Havet og bølgene kan også være gode bilder. Riene kommer som en bølger. Du følger med bølgen opp og lar den skylle gjennom kroppen din. Bruk fantasien og finn frem til det som er best for deg. Noen trener på å se seg selv i fødselens forskjellige faser og kan ha stor hjelp av dette.
Lyder
Stemmen er et godt hjelpemiddel. Ved å stønne, sukke og gi lyd kan du få gitt utløp for spenning. Ikke hold igjen. Ikke vær redd for å forstyrre noen eller for hva andre vil synes. Dette er din dag! Musikk er også bra. Har du en mp-3-spiller eller bærbar CD-spiller med deg, kan du sette på favorittmusikken din og la tonene fylle deg.
Psykoprofylakse
Psykoprofylakse går ut på å bryte ned angstfremkallende forestillinger om fødselen, slik at den fødende føler seg trygg. Det legges stor vekt på å trene opp kroppsbevisstheten ved systematiske øvelser i pusteteknikk og muskelbruk.
Akupunktur
Det er nå dokumentert at akupunktur hjelper – kineserne har visst det i mange tusen år! Akupunktur brukes i stort omfang i forbindelse med fødselen. Ulike punkter på kroppen påvirker ulike funksjoner. Det finnes akupunkturpunkter som reduserer smerteopplevelsen, som øker avspenningen og som reduserer kvalmen. Med akupunktur kan man også påvirke selve riarbeidet. Akupunktur har ingen kjente bivirkninger.
Velger du akupunktur, bør behandlingen starte tidlig i fødselsforløpet. Da settes ofte nålene på punkter som reduserer spenningen og øker avslapningen. For å redusere smerte, settes nålene der det gjør vondt eller i allment smertestillende punkter.
Steriltvannspapler
Denne metoden startet man med på 1980-tallet. Det injiseres små mengder sterilt vann rett under huden nedrest i rygg eller mage. Det kjennes som vepsestikk og svir i noen sekunder. Mange oppgir at virkningen sitter i opptil to timer. Metoden kan gjentas. Virkningen av steriltvannspapler er dårlig dokumentert, men sterke rygg -eller magesmerter som stjeler oppmerksomhet og konsentrasjon, kan forsvinne for en periode og gi kvinner en god
mulighet til å lykkes med bevisst avslapning.
Transcutan nervestimulering (TNS)
Dette brukes ved noen få fødestder. TNS-elektroder er gummi- eller plastplater som koples til en bærbar, batteridreven generator. Elektroder festes på korsryggen som gir elektriske vibrasjoner med ulik intensitet alt etter hva du selv ønsker. Du administrerer bruken selv. Den fungerer gjerne best mot smertene i ryggen.
Steriltvannspapler, elektroder og akupunktur settes i huden på punkter i kroppen som man ønsker å påvirke. Virkningen blir tolket av kroppen som en lokal produksjon av endorfiner. Det er ingen risiko forbundet med å bruke disse midlene.
Medikamentell smertelindring
Lystgass
Lystgass pustes inn via en maske du selv administrerer. Den gir kortvarig smertelindring og må tas til hver ri. Ved å puste dypt og rolig i masken blir du også mer avslappet. Mange kvinner opplever lystgassen som noe veldig positivt. Den er noe en kan konsentrere seg om, noe du styrer helt selv, og som kan brukes både i oppreist og i liggende stilling. Effekten av gassen kommer først 40–45 sekunder etter innånding. Masken må derfor på plass og gass innåndes med en gang du fornemmer at en ny ri er på gang. Du vil få instruksjon i riktig bruk og timing på fødeavdelingen.
Noen reagerer på lukten av gummi eller føler seg ukomfortabel med den tette masken. Enkelte kan bli kvalme, men denne kvalmen er som oftest knyttet til smerten og ikke selve gassen. Det skjer ofte at kvinner legger bort masken før gassen overhodet har fått sjanse til å virke. På denne måten fratar de seg muligheten til å vurdere effekten av smertelindringen. Det kan være lurt å bruke masken på minimum fem rier før du bestemmer deg for om du liker den eller ikke. Gassen brukes i åpningstiden, og vil alltid påvirke barnet. Etter noen minutter er imidlertid effekten av gassen helt borte, også for barnet.
Petidin
Petidin er et stoff som har likhetspunkter med morfin og gis med sprøyte. Nye studier har vist at medikamentet har liten smertestillende effekt i forbindelse med fødsel. Det virker derimot avslappende og kan derfor brukes ved svært lang latentsfase (åpningstid). Effekten av petidin er ca. 2–4 timer. Ulemper: Du kan bli svimmel, forvirret, søvnig og kvalm og kan dermed forhindres i å være aktivt med i fødselsprosessen. Din egen produksjon av endorfiner nedsettes, og smerteopplevelsen kan derfor bli større.
Medikamentet passerer morkaken og går over til barnet, som bruker lang tid (3 døgn) på å bryte ned stoffet. Med stoffet i kroppen blir barna ofte irritable og kan ha vanskelig for å konsentrere seg i starten. Ammingen og den første viktige tilknytningen mellom mor og barn kan forstyrres. Hvis det går mindre enn 2–3 timer fra kvinnen får petidin til barnet fødes, kan dessuten barnets respirasjonssenter påvirkes. Barnet kan få pusteproblemer. I tilfelle det skjer, finnes det motgift.
Epiduralbedøvelse
Bedøvelsen settes i nedre del av ryggen. Et lite kateter (plastslange) føres inn til epiduralrommet, like ved ryggmargen, og gjennom den føres en tynn plastslange. Slangen blir liggende så lenge du får epidural. Det sprøytes inn en blanding av et sterkt lokalbedøvende og et sterkt smertestillende middel som blokkerer smerteimpulsenes vei til hjernen. Hjernen får rett og slett ikke vite at du har smerter.
Denne blandingen, også kalt mobil-epidural eller sufenta-epidural, virker lite hemmende på benmuskulaturen og gjør at kvinnen kan være oppreist. En annen variant inneholder kun et lokalbedøvende middel og bedøver deg fra livet og ned. Du blir da sengeliggende.
Epiduralbedøvelsen settes av en narkoselege og krever kontinuerlig overvåking av mor og barn. Det er jordmor som passer på at du og barnet har det bra. Det gis en vann- og saltoppløsning gjennom en kanyle i årene for å motvirke blodtrykksfall. For å få epiduralbedøvelse må fødselen være kommet ordentlig i gang, og mormunnen bør være ca. 3–4 cm. Det er ingen tvil om at epiduralbedøvelse er den mest effektive smertelindringsmetoden ved en fødsel. Den er også den mest kompliserte.
Ulemper: Fødselen kan ta lengre tid. Det er også større sjanse for at riene må stimuleres. Jo større mengde medikamenter som brukes, desto større er sjansen for at frigjøringsfasen (utdrivningsfasen) forlenges. Det er litt vanligere at barnet må hjelpes ut av lege når det er gitt epidural. Blodtrykket kan falle, du kan bli kvalm og svimmel, fryse og begynne å skjelve. Det kan bli vanskelig å late vannet, noe som igjen øker sjansen for at blæren må tømmes med et kateter. Noen får kløe i huden. Det hender at bedøvelsen bare sitter på én side. En av 200 kan få voldsom hodepine. Den er ikke farlig, men kan være besværlig i flere døgn.
Ved «mobil» epidural, gis det mindre lokalbedøvelse. Den er derimot tilsatt et morfinlignende stoff som antagelig også kan påvirke barnet og gi de samme bivirkningene som petidin på deg.
Denne teksten er hentet fra Fødselsboken som du får gratis når du blir medlem i Babyverden.