Lystgass
Lystgass pustes inn via en maske du selv administrerer. Den gir kortvarig smertelindring og må tas til hver ri. Ved å puste dypt og rolig i masken blir du også mer avslappet. Mange kvinner opplever lystgassen som noe veldig positivt. Den er noe en kan konsentrere seg om, noe du styrer helt selv, og som kan brukes både i oppreist og i liggende stilling. Effekten av gassen kommer først 40–45 sekunder etter innånding. Masken må derfor på plass og gass innåndes med en gang du fornemmer at en ny ri er på gang. Du vil få instruksjon i riktig bruk og timing på fødeavdelingen.
Noen reagerer på lukten av gummi eller føler seg ukomfortabel med den tette masken. Enkelte kan bli kvalme, men denne kvalmen er som oftest knyttet til smerten og ikke selve gassen. Det skjer ofte at kvinner legger bort masken før gassen overhodet har fått sjanse til å virke. På denne måten fratar de seg muligheten til å vurdere effekten av smertelindringen. Det kan være lurt å bruke masken på minimum fem rier før du bestemmer deg for om du liker den eller ikke. Gassen brukes i åpningstiden, og vil alltid påvirke barnet. Etter noen minutter er imidlertid effekten av gassen helt borte, også for barnet.
Petidin
Petidin er et stoff som har likhetspunkter med morfin og gis med sprøyte. Nye studier har vist at medikamentet har liten smertestillende effekt i forbindelse med fødsel. Det virker derimot avslappende og kan derfor brukes ved svært lang latentsfase (åpningstid). Effekten av petidin er ca. 2–4 timer. Ulemper: Du kan bli svimmel, forvirret, søvnig og kvalm og kan dermed forhindres i å være aktivt med i fødselsprosessen. Din egen produksjon av endorfiner nedsettes, og smerteopplevelsen kan derfor bli større.
Medikamentet passerer morkaken og går over til barnet, som bruker lang tid (3 døgn) på å bryte ned stoffet. Med stoffet i kroppen blir barna ofte irritable og kan ha vanskelig for å konsentrere seg i starten. Ammingen og den første viktige tilknytningen mellom mor og barn kan forstyrres. Hvis det går mindre enn 2–3 timer fra kvinnen får petidin til barnet fødes, kan dessuten barnets respirasjonssenter påvirkes. Barnet kan få pusteproblemer. I tilfelle det skjer, finnes det motgift.
Epiduralbedøvelse
Bedøvelsen settes i nedre del av ryggen. Et lite kateter (plastslange) føres inn til epiduralrommet, like ved ryggmargen, og gjennom den føres en tynn plastslange. Slangen blir liggende så lenge du får epidural. Det sprøytes inn en blanding av et sterkt lokalbedøvende og et sterkt smertestillende middel som blokkerer smerteimpulsenes vei til hjernen. Hjernen får rett og slett ikke vite at du har smerter.
Denne blandingen, også kalt mobil-epidural eller sufenta-epidural, virker lite hemmende på benmuskulaturen og gjør at kvinnen kan være oppreist. En annen variant inneholder kun et lokalbedøvende middel og bedøver deg fra livet og ned. Du blir da sengeliggende.
Epiduralbedøvelsen settes av en narkoselege og krever kontinuerlig overvåking av mor og barn. Det er jordmor som passer på at du og barnet har det bra. Det gis en vann- og saltoppløsning gjennom en kanyle i årene for å motvirke blodtrykksfall. For å få epiduralbedøvelse må fødselen være kommet ordentlig i gang, og mormunnen bør være ca. 3–4 cm. Det er ingen tvil om at epiduralbedøvelse er den mest effektive smertelindringsmetoden ved en fødsel. Den er også den mest kompliserte.
Ulemper: Fødselen kan ta lengre tid. Det er også større sjanse for at riene må stimuleres. Jo større mengde medikamenter som brukes, desto større er sjansen for at frigjøringsfasen (utdrivningsfasen) forlenges. Det er litt vanligere at barnet må hjelpes ut av lege når det er gitt epidural. Blodtrykket kan falle, du kan bli kvalm og svimmel, fryse og begynne å skjelve. Det kan bli vanskelig å late vannet, noe som igjen øker sjansen for at blæren må tømmes med et kateter. Noen får kløe i huden. Det hender at bedøvelsen bare sitter på én side. En av 200 kan få voldsom hodepine. Den er ikke farlig, men kan være besværlig i flere døgn.
Ved «mobil» epidural, gis det mindre lokalbedøvelse. Den er derimot tilsatt et morfinlignende stoff som antagelig også kan påvirke barnet og gi de samme bivirkningene som petidin på deg.