Slimproppen
Et tegn på at fødselen nærmer seg, kan være at “slimproppen” går. Slimproppen er en geleaktig klump som sitter i livmorhalsen. I hele svangerskapet har den sittet der og beskyttet barnet i livmoren. Slimproppen kan gå opptil flere dager før fødselen og forteller bare at livmoren forbereder seg. I blant kan slimproppen gå uten at du merker det. Det hender at den har spor av blodstriper i seg, og den behøver aldeles ikke se ut som en propp.
Rier
Fødselen kan starte med rier, vannavgang (fostervannet går) eller blødning. Eller som en kombinasjon av disse faktorene. De fleste fødsler starter med rier. Av og til kan det være vanskelig å si nøyaktig når de startet, men du vil kjenne at “magen” føles hard og stram. Livmormuskelen trekker seg sammen. Sammentrekningene kan være uregelmessige, ha forskjellig varighet og kjennes som menslignende smerter i ryggen. Smertene kan også sitte som en murrende følelse i nedre del av magen. I startfasen varer ofte sammentrekningene i 15–20 sekunder. Etter hvert vil de øke til 60–90 sekunder.
Fostervannet går
Noen ganger kan fødselen starte med at fostervannet går. Det går rett og slett hull i fosterhinnen som barnet ligger i. Enkelte ganger fosser vannet ut, og ingen er i tvil om hva som skjer. Andre ganger skjer det mer dråpevis, og kvinnen merker bare at trusen blir våt. Normal mengde fostervann er 1–1,5 liter, og det dannes stadig nytt, også under fødselen. Fostervannet er blakt (uklart) i fargen, av og til med små hvite flak, og det lukter litt vammelt eller søtt.
Har fostervannet gått, bør du kontakte fødeavdelingen, selv om du ikke har rier. Av og til kan fostervannet være grønnaktig. Det betyr at barnet har bæsjet i det. Si fra om fargen på fostervannet når du tar kontakt med fødeavdelingen.
Blødning
Noen ganger starter en fødsel med blødning. Ofte kan det komme i tilknytning til slim og være et tegn på at livmormunnen har begynt å åpne seg. Etter ultralydens tid, der morkakens plassering i livmoren er kjent, blir ikke blødning automatisk forbundet med fare. NB! Har du imidlertid rikelig blødning og en vedvarende smerte i magen, skal du umiddelbart ringe fødeavdelingen og dra dit.
Hva er forskjellen på rier og kynnere?
Kynnere er sammentrekninger i livmoren og kalles gjerne falske rier. Kynnere begynner øverst i magen og går nedover før de slipper taket. Vanligvis varer de omkring et halvt minutt, men de kan vare lenger. Som med alle andre muskler man strammer, blir livmormuskelen hard under kynnerne.
Kynnere er ikke ekte rier, men før en har opplevd rier kan det være vanskelig å vite forskjellen. Dette kjennetegner kynnere:
- De går vanligvis over etter kort tid
- De endres eller forsvinner hvis du endrer bevegelsesmønster (legger deg ned, forandrer stilling eller er i bevegelse)
- De er ikke regelmessige
- De kommer ikke i ”tak”
- De øker svært sjelden i intensitet
En enkel tommelfingerregel er: Hvis du klarer å sovne fra sammentrekningene, er det ikke rier!
Hvis sammentrekningene øker i intensitet og blir uvanlig kraftige, varer lenge og/eller følges av smerter i rygg, mage eller bekken, kan det være rier du opplever. Er du i tvil om du har kynnere eller rier, skal du ta kontakt med jordmor, lege eller fødeavdeling.
Spar på kreftene!
Siden du ikke kan vite når fødselen starter, er det lurt å spare på kreftene den siste tiden. Har du hatt en natt med dårlig søvn, er det nødvendig å ta en lur neste dag. Ingen vet hva kvelden bringer, og svært ofte starter fødselen om natten.
Starter også din fødsel om natten, og du føler deg trygg, er det et godt råd å bli hjemme så lenge som mulig. Klarer du å blunde eller småsove mellom hvert tak, så bli værende i sengen. De fleste fødsler tar sin tid. Krefter spart tidlig i fødselen kan bli gode å ha til senere.
Når skal jeg dra til fødeavdelingen?
Vanlig anbefaling er å bli hjemme til riene varer i ca. 60 sekunder og kommer ca. 3–4 ganger i løpet av 10 minutter. Noen ønsker å være hjemme så lenge som mulig. Da kan du slappe av i vante omgivelser. Bor du i nærheten av sykehuset, kan du ta en tur innom fødeavdelingen hvis du er usikker, for så eventuelt å gå hjem igjen i noen timer. Er det natt, er ofte terskelen for innleggelse lavere.
Har du lang vei til fødestedet, bør avstanden og tiden du bruker tas med i betraktning. Det er ukomfortabelt å sitte/ligge i en bil/ambulanse med sterke rier. Likeledes et det mye stress forbundet med å være usikker på om du når frem før barnet kommer.
Uansett hvor lang vei du har, så kan du alltid ta kontakt med fødeavdelingen der du bor dersom du er i tvil om hva du skal gjøre. Du kan lese mer om selve fødselen og fødselsforløpet
her.
Hva skjer når du kommer til fødeavdelingen?
Når du kommer til fødeavdelingen, vil du bli møtt av en jordmor, som oftest den jordmoren som vil følge deg videre i fødselen (inntil neste vaktskifte). Helsekortet, som du har med fra svangerskapskontrollen, og Rhesuspapirene leveres.
Har du spesielle ønsker – muntlig eller skriftlig – er det fint å presentere dem nå. Fortell hvordan du har det, om forventninger, tanker og eventuelle bekymringer. Hvordan og når fødselen din startet, hvordan riene er, hvor ofte de kommer, hvor lenge de varer, og om fostervannet er gått. Hvis vannet er gått, kan du fortelle når det skjedde, hvor mye vann det var, og om det eventuelt var farge på det.
Vanlige undersøkelser ved innkomst:
- Magen din blir undersøkt utvendig med tanke på barnets leie (hvordan barnet ditt ligger og til hvilken side barnets rygg er). Jordmor kjenner etter om hodet eller setet (forliggende del) er festet.
- Det foretas som oftest en vaginal undersøkelse for å se hvor langt du er kommet i fødselen, og for å undersøke hvor i fødselskanalen forliggende del befinner seg.
- Fosterlyden registreres. De fleste steder er det vanlig å ta en CTG-registrering (kardiotokografisk registrering). Her registreres riene og barnets hjerteaktivitet elektronisk. Det gjøres på følgende måte: To belter med hver sin “føler” festes rundt magen din. Den ene føleren registrerer riene, den andre barnets hjerteaktivitet. Dette pågår som oftest i ca. 20–30 minutter, og resultatet kommer ut på papirstrimler. Riene registreres i styrke, varighet og frekvens.
- Blodtrykk måles og det tas en urinprøve.
- Du får tilbud om et klyster for å tømme tarmen.
Hva skal du ha med deg?
Det er en god idé å notere ned hva du ønsker å ha med deg på fødestuen og barselavdelingen/barselhotellet. Tenk på om du vil pakke en liten koffert på forhånd slik at du slipper å gjøre alt klart når du merker at fødselen er i gang.
Det er godt å ha med litt frukt og noe å drikke under fødselen. Ha et lite lager stående klart i kjøleskapet og husk å ta det med deg. Her kan du lese mer om sykehusbagen.
Hvordan berolige urolige fedre?!
En fødsel kan oppleves som noe litt dramatisk og ukontrollerbar, særlig hvis det er første gang. Ofte kan det være far som ønsker å dra til fødeavdelingen så idlig som mulig, slik at ansvaret for fødselen kan overtas av andre.
Kunnskap om hva tegnene på at fødselen er i gang kan ofte være en god støtte dersom dere er usikre på hva som skal skje. Derfor kan det å lese om fødselen og tiden før være et godt tips – også for far - da er dere sammen bedre forberedt på hva som venter. Det kan også være lurt at far får ta noen av telefonsamtalene med fødeavdelingene når fødselen nærmer seg. Da får han høre det selv og han blir også ”med på laget”.