Fødsel«Uæææ... svigermor har sett rett i johooen min!»

«Uæææ… svigermor har sett rett i johooen min!»

Hvem er din drømmeledsager? Svigermor, en proff doula, eller partneren? Ill.foto: Istockphoto
Av Babyverden 2704 Sist oppdatert 08.02.12

Av ulike grunner er det ikke alltid at partneren/barnefaren blir med på fødslen. Noen ganger velges også en annen i tillegg som ekstra støtte. Her er noen eksempler på ledsagere fødende i Norge velger.

 
 
 
 

Helene:
Jeg har vært med på fødselen til begge barna til broren min og dama. Dette fordi broren min har en sykdom som gjør at han ikke kan gjøre så mye for dama under fødselen. Første gangen var 10 måneder etter min ekstremt dårlige fødsel. Men jeg ville gjerne være med.

Under riene presset eg henne i ryggen med varmeflaske, hentet kald klut, og jeg holdt henne i hånden når ho pressa gutten ut. En velskapt liten prins var født! 

Andre gangen var for en uke siden. Ho skulle egentlig settes igang mandagen, og jeg skulle ikke være med siden jeg er i full jobb. Men fredagen fikk jeg telefon; hun skulle bli igangsatt klokken 13!

Hjertet banka og jeg ble helt på gråten. Jeg fikk være med en gang til! Jeg gjorde det samme som første gang, hjalp henne gjennom riene, og da jenta kom ut, fikk jeg klippe navlestrengen. Ei nydelig, velskapt lita jente.

Johanne N. Rud:

Jeg fant ut at jeg var gravid sommeren 2000 og kun noen dager senere fikk jeg bekreftelse på at jeg hadde kommet inn på høyskolen jeg hadde søkt på. Dette var i en stor by. Barnefarens søstre og mor bodde der, min familie bodde langt unna. Faren til barnet var skiftarbeider og jobbet langt unna, så fødselen kunne skje mens han var borte. Han var også veldig bestemt på at han IKKE ville

Johanne studerte i en ny by og kjente få. Hun var glad da venninnen Hege Holm Haugen ville bli med på fødselen.

være der når ungen kom, ut så jeg ville ha en ekstra medhjelper. «Svigermor» kunne godt tenke seg å være med, og selv om jeg hadde god kontakt med henne, var ikke dette så veldig aktuelt siden hun er litt «hysterisk» av seg i enkelte situasjoner… 

Men på skolen ble jeg venninne med ei voksen jente som var alene med en gutt og som jeg følte meg trygg på. Hun ble ganske så paff da jeg spurte om hun ikke hadde lyst til å være med på fødselen min uansett om faren var der eller ikke. Jeg hadde jo ikke kjent henne så lenge, men hun var jo den eneste jeg følte jeg kunne spørre om noe sånt. 

Hun ble med på hele fødselen og var den personen som virkelig var der for meg. Pappaen til barnet gikk litt ut og inn, men på slutten huket jeg tak i han og holdt han igjen så han fikk med seg hele fødselen! Noe jeg tror han ikke angret så på i ettertid, selv om han gikk fort ut for å ringe rundt etter å ha tittet og hilst litt på datteren sin. Det var venninnen min som klipte navlestrengen og hun tok mange flotte bilder mens lillemor ble veid og målt. Hun lagde også et album til henne til dåpen, der hun har skrevet sin opplevelse av fødselen i detalj. Noe som er utrolig hyggelig å ha med seg, for det er jo ikke alt man husker 11 år etter. Hun er selvfølgelig fadder til datteren min!








Siri:
Jeg hadde med svigermor. Var egentlig meninga at hun skulle komme i reserve og sitte på venterommet i tilfelle mannen min ikke klarte å gjennomføre fødselen, siden han sliter litt med panikkangst. Men da vi hørte hun var der, sa jordmor at hun kunne godt komme inn til oss. Og det var jo fint. Jeg ba de hjelpe meg med å dekke meg litt til før hun kom inn, men imens hun var der gikk alt plutselig så fort så hun endte med å høre meg si litt av hvert og se litt av hvert. Endte opp med at hun sto og holdt ene foten min og hadde orkesterplass til fødselen imens min mann var oppe hos meg. Positive var jo gode bilder fra fødselen og en slags samhørighet i det som skjedde.


I ettertid har jeg tenkt at uæææ...svigermor har sett rett i johooen min. Men hun sa at jordmor er et yrke hun har drømt om å jobbe med og at å få oppleve dette, var spesielt.


Jeg var redd for at mor mi som bor på andre siden av landet skulle bli misunnelig på at svigermor var med og ikke hun. Men begge har sagt at en slik opplevelse hadde vært altfor vond for et mammahjerte å se – det blir annerledes med en svigerdatter. Og etter jeg fikk barn, så forstår jeg godt det.


 



 


Nina Damsleth: (Bildet under)
Jeg hadde meg meg mannen min, men også en doula på fødselen. Jeg er ikke en dame som vil ha "alt naturlig" og løper rundt med blomster og stener som skal fikse energien og slikt. Men jeg ønket å ha med en som forstod fødsel og hadde tiden til å være med meg 100%, siden jordmødre sjelden sitter og holder deg i hånden fra start til slutt...


Jeg fikk en utrolig flott opplevelse av det. Hadde hatt en tøff og skummel førstefødsel, og selv om jeg gledet meg til å få barn igjen, gruet jeg meg til fødselen...Jeg var helt klar for å få epidural og alt.


Doulaen fikk meg til å forsøke meg på naturlig fødsel i vann, på abcklinikken. Vanlig føde og epidural var jo bare en etasje ned... Og på grunn av våre samtaler (og det at jeg ønsket å ha det så hjemmlig og rolig rundt meg som mulig) fikk meg til å prøve det. I samarbeid med doulaen og mannen min fikk jeg en helt utrolig flott fødsel... Jeg fikk jobbe på egenhånd, jeg fikk være meg selv og kjenne meg selv.











"Han kom 00:58, 4025 gram, 37 rundt hodet og 52 lang, og ikke en rift på mor:)" Nina Damsleth hadde en profesjonell fødselshjelper med på sin andre fødsel og fikk en kjempefin opplevelse.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: