Hjemme to ganger under fødselen

Dagen gikk og i 17-tiden nevnte jeg disse smertene til samboern min. Sa til han at jeg ikke helt skjønte hva dette var. Jeg tenkte at jeg kanskje bare var sliten etter å ha jobbet med en del ting ved kjøkkenbordet den dagen (samboern min flirte inni seg og tenkte sitt for å si det sånn).

Les alle fødselshistoriene her

Ringte føden i 19-tiden og kom inn til sjekk i 20-tiden. Joda, det var slimproppen som hadde gått og jeg hadde 1 cm åpning. Ble sendt hjem i 01-tiden for å sove litt og komme tilbake om det tok seg opp. Men fikk jeg sove? Nei, babysenga stod på sida mi og jeg var så spent på hva vi hadde i vente.

Lite framgang og hjem igjen
Kom inn igjen på sykhuset i 07:30 tiden fredags morgen. Veldig lite hadde skjedd. Hadde bare mye masrier. Tiden kom og gikk. Ble sjekket på ettermiddagen, og det var såvidt 2 cm åpning. Dro hjem i 19-tiden og gjett om jeg var sliten og irritert! De hadde det så travelt på fødeavdelingen. De hadde ikke tid til meg så jeg følte meg bare overflødig.

Hjemme økte riene på, og jeg gikk i dusjen. Det ble ikke noe bedre der så vi dro tilbake på sykehuset. Endelig 4 cm åpning, og når var vi kommet til den såkalte aktive del av fødselen. Fikk lystgass, noe som var helt herlig. Klarte å konsentrere meg om å puste rett. Har ikke følt meg så "full" siden før graviditeten.

Les om smertelindring under fødselen

Søstra mi, mamma og samboern min var med. De bytta på å holde handa mi og vi hadde det ganske sosialt og artig mellom riene.

Natta gikk og alt ble hele tiden verre. Men ikke så ille at jeg ikke beherska det. Jobba godt med riene. De kunne tatt vannet mitt den natta, men ville ikke fordi de hadde for mye å gjøre og for lite folk på jobb. Veldig demotiverende spør du meg. Det kunne fått fortgang på ting.

Tar vannet
Men 08:30 lørdags morgen kom en ny jordmor på. Hun viste seg å være engelen min. Hun tok vannet mitt og fikk orden på sakerne.

Nå var jeg så sliten. Hadde ikke spist eller sovet noe særlig på to døgn. Nå hadde jeg (bare) 6-7cm åpning. Etter hun tok vannet så skulle vi vente en time for å se fremgang. Timen kom og gikk. Det skjedde lite. Hadde masse rier men det hjalp lite på åpningsfasen.

Epidural
Det ble bestemt at jeg skulle få drypp, og jordmor anbefalte meg epidural sånn at jeg skulle få hente meg litt inn til pressriene. Så ble det bestemt og glad er jeg for det.

Klokka ble 11:00 på lørdag, og vi var endelig kommet til 10 cm åpning og mormunnen var flatet ut. Det var tid for å presse. Jordmor hadde slått av epiduralen litt tidligere. Jeg ville kjenne pressriene.

Pressrier
Pressa som en gud i 45 min. Fytti grisen det var tungt arbeid på en kropp som ikke hadde noe å gå på. Rett før hodet kom ut var jeg helt utmatta, klarte ikke mer. Men min mor så på meg og sa, "Nå kommer hun, jeg ser hodet, nå kommer hun!" Så jeg pressa og pressa. Energien var borte, men jeg klarte det.

Les alt om fødselen

Kl 11:53 kom den nydeligste jenta ut. Jeg fikk henne på brystet mitt. Det første jeg tenkte va, "så tung hun var". Var så sliten at jeg ikke klarte tenke. All smerte var borte og erstattet men en ubeskrivelig god glede.

Jenta vår var 3980g, 51cm lang og født 11 dager før termin.

Jeg håper virkelig jeg får oppleve dette igjen (bare ikke så langdrøyelig). Det var veldig vondt, men det er jo en positiv smerte. Det er så ubeskrivelig på en god måte.

Les også:
Slik begynner fødselen
Keisersnitt
Barseltid