Fødselshistorie:
Dramatisk da Pernille kom til verden
Lille Pernille kom til verden 16 mai med hastesnitt. Hun var stjernekikker og satt itillegg fast ved spina. Men nå er vi iallefall hjemme.
Nå er endelig jeg hjemme igjen. Det var en vond opplevelse. Veldig dramatisk. Legen som var involvert får sparken. Er en lang historie og jeg gråter bare jeg tenker på den. Ligger med mareritt om natten.
Det hele begynte med hjerneslag i uke 34. Lam i halve ansiktet. Innlagt på sykehus. Påvist lite fostervann gang på gang og det ble bestemt at jeg skulle settes igang 40+2. Det holdt med et lite røsk.
 |
| Lystgass var fine greier - numne tenner er jo festlig... |
Lang historie kort. Første rie varte 30 min uten pause. Noen regelmessige. Neste store varte 1,5 time. Fikk epidural ved 6 cm for da fikk jeg pressrier. Gikk så helt Ok til 10 cm. Men epidrualen ble skrudd ned, jeg fikk drypp selv om jeg hadde GODE pressrier selv. Fikk da en pressrie som varte i 3 timer uten fremgang.
Legen trodde jeg var en ku og behandlet meg deretter. Sugekopp gikk ikke for hun satt for langt oppe. Både jordmor og barnelege kjefta på legen flere ganger. Men hun gjorde ikke noe. Kjefta bare tilbake mens jeg og samboer hørte på.
Hastekeisersnitt
Til slutt trua de med en annen lege og da måtte jeg rett ned på operasjonstua. Da slang legen med leppa om at da fikk vi det som vi ville. Jeg fikk rie hemmende tre ganger, mer epidural og spinal. Men fortsatt pressrier. Jeg så ingen ting for jeg var så hoven i fjeset og all bedøvelsen gjorde at jeg rista som en fisk på land.
 |
| Mitt første møte med Pernille. Husker det ikke helt selv, men... |
De sjekka om jeg kjente klypa. Noe jeg gjorde.. men som legen overså og begynte å skjære. SOM JEG OGSÅ KJENTE... GODT!! Fikk klynka det fra meg at jeg trodde jeg skulle dø og da ble andre boller. Kjente de klemte igjen magen min med hendene sine mens de ga meg full narkose og det ble litt panikk blant folk. Fikk ut babyen som nesten ikke hadde hjerterytme lenger. Gikk bra til slutt heldigvis.
Jeg har fått uttallige unnskyldninger fra overleger og overjordmødre som aldri hadde opplevd lignende fødsel/praksis før og de hadde krisemøte om denne legen dagen etter. Hun får ikke jobbe mer. Jeg har fått spesial oppfølging fra sykehus, helsestasjon og av jordmødre. De ringer meg og spør om jeg har det bra og om jeg vil prate om ting. Og om jeg vil bli gravid igjen får jeg også spesialoppfølging og valg av fødsel eller ks.
Jeg er iallefall hjemme med verdens peneste baby og verdens herligste kjæreste nå. Og har det bra.
Nå er jeg gravid igjen og har det forholdsvis greit, men jeg sliter fortsatt med tankene mine.