Jeg hadde lenge sett for meg hvordan fødselen min skulle bli. Jeg ønsket å føde i vann og ta ting som de kom. Det ble ikke akkurat etter planen…
Jeg våknet av at jeg måtte tisse i 10-tiden. Da jeg stod opp ble trusa mi gjennomvåt, og jeg begynte å stusse på om jeg hadde tisset meg ut, eller om det faktisk var vannet som hadde gått. Det rant ganske mye, så jeg ringte til føden. De ba meg komme nedover for en sjekk. Jeg ringte til moren min som skulle kjøre meg.
Les også:
Styrtfødsel på badegulvet hjemme
Ikke antydning til rier
Da jeg kom til føden så de bare på bindet jeg hadde på om vannet var rent og fint. Etter det målte de blodtrykket mitt, og sjekket hjertelyden til den lille i magen. Alt var bra. Siden jeg ikke hadde antydning til rier, måtte jeg reise hjem og komme tilbake når jeg hadde regelmessige rier som varte i ett minutt med fem minutters mellomrom.
Da jeg kom hjem, begynte jeg å kjenne rier. De ble sterkere og sterkere. Jeg holdt på å gå på veggen fordi riene var så vonde, men de var ikke regelmessige. Jeg valgte å ringe føden likevel fordi jeg ikke klarte å gjøre noe som helst. Klokken var da rundt ett.
Vent og se
Jeg fikk beskjed om at jeg skulle vente noen timer for å se om riene ble regelmessige. Surt la jeg på røret og fortsatte å pese og gå rundt i huset i smerter. Jeg telte og målte om riene ble regelmessige. Men det ble de aldri.
Til slutt føltes det som om jeg måtte spy og bæsje samtidig for hver rie jeg fikk. Klokken 14:20 begynte kroppen min å presse.
Ligger på badegulvet og presser
Les også:
Vi slappet av og koste oss med jenta vår, og fikk mat. Vi veide og målte henne, og hun var bare helt perfekt! Hun veide 3690 gram og var 49 centimeter lang.