Har én time på å få babyen utSom regel er det ikke full åpning når trykketrangen melder seg for fullt. Det er ofte en liten kant igjen. Hun forteller at mange gravide ser for seg at dette er den tøffeste delen av fødselen, men hennes erfaring tilsier noe annet.
– De fleste synes det er en lettelse å komme hit. Fra å ta imot og måtte puste seg gjennom riene, er det nå over på arbeidsintensitet. En får delta. Trykketrangen er en kraft som tar tak i kroppen. Bruk den som en guide på hva du skal gjøre. Mange synes det er godt å endelig kunne delta aktivt selv, sier hun.
For hennes erfaring tilsier at det er definitivt er flest som synes pressrier er enklere å håndtere enn åpningsrier.
Dessuten er trykketrangen en viktig milepæl. Jordmor merker seg nemlig når den kommer – selv om hun kanskje ikke forteller det til den fødende. Og fra nå av har man én time på seg til å få ut babyen. For langt de fleste betyr trykketrangen at det er mindre enn én time igjen til premien – babyen på mors bryst! Varer pressriene i mer enn en time, vil jordmor og eventuelt lege hjelpe babyen ut.
– Jeg må bæsje!Lurer du på hvordan trykketrang kjennes ut? Det er ikke uten grunn at mange når trykketrangen melder seg tror at de holder på å bæsje på seg. Det er sånn det kjennes ut. For når hodet kommer ned i skjeden og skal under symfysen, presses endetarmen flat. Det kan føles ubehagelig å kjenne at en må sånn på do, men jordmor Ragna forteller at det nytter lite å kjempe imot.
– Vi ser at noen holder igjen alt de klarer, og puster og puster for å unngå å presse. Men det nytter ikke. Babyen kommer uansett ut, og klarer du å jobbe med riene i stedet for mot dem, kommer du raskere i mål, sier hun.
Har man ikke hatt klystér, kan det komme litt avføring under denne delen av fødselen. Jordmor Ragna beroliger;
– Er det noe i endetarmen, så kommer det. For oss spiller det ingen rolle, og vi tørker det bort, sier hun.
Hun råder gravide til å ikke tenke for mye på dette. For jordmor er dette helt hverdagslig og ingenting de reagerer på.
Gi på!Mange opplever at trykketrangen er så sterk at de bare må forsøke å henge med. At de ikke kan annet enn å jobbe med den. Men for noen kan den føles så overveldende at de blir redde.
– Tør å følge den enorme kraften og trykk på alt du kan under pressriene, oppfordrer Ragna.
Hun forteller også at det er deres jobb som jordmødre å sørge for å bremse pressingen på riktig tidspunkt.
– Når det er 2-3 rier igjen tar vi uansett regien og holder litt igjen for å passe på slik at mellomkjøttet skal få tid til å tøyes for å minimere rifter, sier Ragna.
Hos førstegangsfødende kan ulike fødestillinger og litt lirking og luring fra jordmor korte ned på fasen fram til dette punktet.
Fram og tilbake like langt?Selv om mange synes det er deilig å endelig kunne delta aktivt i fødselen med å presse, kan pressriene føles frustrerende for mange.
– Mesteparten av tiden med pressrier ser vi bare litt av hodet før det smetter inn igjen i pausene mellom riene. Det er helt vanlig, og mange kjenner på at det aldri kommer til å gå. Men etter hvert ser vi mer av hodet, og det glir saktere tilbake mellom riene, sier hun.
Men her er det stor forskjell på førstegangsfødende og de som har født før. For førstegangsfødende er det ikke uvanlig at pressriene varer i en time før babyen er født. Gjennomsnittet er rundt 40 minutter. Hos fleregangsfødende holder det derimot ofte med mellom tre og fem gode pressrier før babyen er ute. I praksis vil det si mellom 10 og 15 minutter med pressrier.
Ring of fireHar du hørt om den berømmelige ”ring of fire”? De fleste som har født kan erindre den følelsen. Det er den følelsen som melder seg når hodet står i åpningen og det bare mangler en ri før babyen er født. Mange synes de er så vondt at de bare ønsker å trykke babyen ut, men jordmor Ragna forteller at det er viktig å holde igjen.
– Da blir ofte riftene mindre og restitusjonen etterpå mye enklere, sier hun.
På neste ri blir som regel hodet født. Da er det bare sekunder igjen før babyen ligger på mors bryst.
– Vi tilstreber at hodet blir født fram til pannen på slutten av en pressri, og at ansiktet, skuldrene og resten av babyen kommer på neste press. Det beste er om dette skjer på samme ri, sier Ragna.
Lar seg fortsatt forbløffeSelv om fødsler er hverdagskost for jordmor Ragna, slutter hun ikke å forbløffes over hvor utrolige mekanismene bak enhver fødsel er. Hvor lurt vi er skrudd sammen.
– Det er helt utrolig. Å føde er en fysisk tung jobb. Men uansett hvor tungt, anstrengende og slitsomt det kan være, så gir kroppen vanligvis gass når trykketrangen melder seg. Og når den siste pressrien er over og babyen født, så slipper alt og det blir det en utrolig ro i kroppen. Ri-intensiteten forsvinner og alt ligger til rette for et godt første møte med babyen, sier hun entusiastisk.
Ragna mener det er meningen at det skal være intenst like før babyen kommer. At det gir det beste utgangspunktet for mor og barn.
– Familien får fred og ro en liten stund sammen. Før morkaken skal fødes og eventuell sying, sier hun.
Men hva om trykketrangen kommer for tidlig?Du skal ikke begynne å trykke eller presse før jordmor gir klarsignal til det. Årsaken er at enkelte opplever trykketrang for tidlig. Det er ikke vanlig, men det forekommer.
– Det er utfordrende for den fødende å holde igjen når kreftene er så sterke, sier Ragna.
Men det er viktig. Spesielt førstegangsfødende bør vente til mormunnen er helt åpen før de begynner å presse.
– Hvis ikke kan den siste lille kanten komme i klem og hovne opp. Og da blir det mye vanskeligere å få ut babyen, sier hun.
Heldigvis er det sjelden at trykketrangen melder seg før alt er klart. Men det skjer oftere om babyen roterer annerledes i bekkenet enn det som er vanlig.
– De som blir født som stjernekikkere roterer sånn at de står med bakhodet bakover mot endetarmen i stedet for framover mot symfysen. Det kan gi trykketrang for tidlig, forteller Ragna.
Da må jordmor være der og hjelpe den fødende til å puste riktig. Ofte prøves avlastende stillinger som å stå på alle fire fordi de gjør trykketrangen mindre intens.
Hva om man ikke kjenner noe til trykketrangen?Hos noen helt få kommer ikke trykketrangen i det hele tatt. Selv uten smertelindring. Det er sjelden, men forekommer.
– Vi ser at alt er klart og at riene er gode, men den fødende kjenner ikke skikkelig at hun må presse. Da må vi guide henne og få henne til å trykke på riktig sted ut fra viljen. Men det er en god del tyngre enn å bare spille på lag med det kroppen gjør av seg selv, sier Ragna.
Hun råder gravide til å ikke bruke tid til å tenke på disse eventualitetene. Dette med trykketrang kommer nesten i alle tilfellene på riktig sted, og er ikke noe en kan øve seg på på forhånd. Det beste du kan gjøre, er å være forberedt på at trykketrangen vil melde seg.
