– For 15 år siden var vaginal fødsel en selvfølge. For noen år siden ble det gjennomført en internasjonal studie som belyste risikoen ved setefødsler, og man gikk da over til å nærmest kategorisk anbefale keisersnitt. Men i dag er vi mer oppmerksomme på at kompetansen på norske sykehus er så høy at den undersøkelsen ikke gjenspeiler våre forhold. Dersom bekkenet er stort nok og det er medisinsk god kompetanse på sykehuset, ligger alt til rette for en vellykket setefødsel.
Forsøker først å snu barnet
Som Ida Christine Breivik erfarte, er det en del kriterier som skal være på plass for at man overhodet får lov til å føde vaginalt når barnet ligger i seteleie.
– Hvis barnet ligger i sete i uke 36, vil man først forsøke å snu babyen fra utsiden. Dette lykkes i rundt halvparten av tilfellene. Der det ikke går, og mor fortsatt ønsker vaginal forløsning, måles bekkenet ved CT eller røntgen. Det skal være helt normalt. Mødre som har født vaginalt før uten komplikasjoner har stort nok bekken, og vil ikke bli målt. I tillegg blir det foretatt vekstestimering av babyen. Større babyer blir forløst ved keisersnitt.
Larsen understreker også viktigheten av kompetansen ved sykehuset der fødselen skal foregå.
– Setefødsler skal bare foretas ved spesialavdelinger, ikke ved fødestuer eller lignende. Er man i tvil, kan det lønne seg å ta en prat med sykehuset på forhånd. Hør hvor mange setefødsler de har og hvilke erfaringer de har gjort seg før du tar et endelig valg.
Hva er risikoen med en setefødsel?
Det man er mest redd for ved en setefødsel, er at barnet skal miste surstoff under den mest kritiske fasen – nemlig når barnets hode skal ut.
– Når kroppen er født, og hodet er igjen inne i mor, ligger navlestrengen i klem. Da er det vesentlig at hodet kommer raskt ut, slik at barnet ikke mister oksygen. Derfor er det alltid en erfaren lege som forløser barnet, og som kan alle teknikker for at dette skal skje raskt. En sjelden gang må man også bruke tang. Hos de aller fleste kommer babyen imidlertid ut på neste ri, og alt går helt fint med både mor og barn, understreker Larsen.
Oftere keisersnitt
Siden alt må gå så raskt på slutten, er terskelen for å ta keisersnitt underveis i fødselen mye lavere enn ved fødsel i hodeleie. Man har rett og slett ikke tid til å vente.
– Gode rier og god fremgang er et kriterium for å få komme helt i mål med en vaginal setefødsel. Ved ethvert tegn på at fødselen er i ferd med å dabbe av, blir det foretatt keisersnitt.
- Epidural må til
Viktigheten av at alt skal gå raskt mot slutten, er også grunnen til at mødre med setebarn blir anmodet om epidural.
– Det er uhyre viktig at mor er samarbeidsvillig mot slutten av fødselen, og derfor mener mange leger at epidural er nødvendig, slik at ikke smerter får mor til å stritte i mot. Dessverre kan epiduralen også føre til riesvekkelse, så det er ikke ubetinget positivt. Flergangsfødende som vet hvordan de takler smertene kan ta en kvalifisert avgjørelse om hvorvidt de tror det blir nødvendig. Men dette er en viktig helhetsavveiing. For en sliten mor kan epiduralen være fantastisk, sier Larsen.
- Ofte to leger til stede i tillegg
En setefødsel er en større medisinsk begivenhet enn en normal hodefødsel. Det er ofte to leger til stede – slik at erfarne leger kan føre kunnskap videre til yngre kolleger – i tillegg til en erfaren jordmor og barnepleier. Barnet overvåkes, og mens jordmor har ansvar for fremgangen underveis, er det legen som tar imot barnet eller tar en eventuell avgjørelse om haste-keisersnitt. Siden hodet, den største delen av kroppen, kommer sist, varer trykkedelen som regel lengre enn ved hodeleie.
– Barnet trenger også gjerne et par minutter ekstra for å komme seg enn ved hodeleie, men det er bare snakk om kort tid, og veldig sjelden noe som gir varige mén hos den lille, sier jordmor Ragna Larsen.
Finnes det noen kjerringråd?
Man vet ikke sikkert hvorfor enkelte barn velger å legge seg til rette i seteleie før fødsel, men i følge British Medical Journal/FHI indikerer forskning at det kan være arvelig. I noen tilfeller er faktisk seteleie fremdeles uoppdaget ved termin. Men i de fleste tilfellene oppdages det av jordmor eller på ultralyd.
– Det er ikke mye man kan gjøre hvis barnet først ligger i seteleie, men det finnes en del metoder for å snu barnet. Den medisinske er som nevnt å snu barnet fra utsiden, noe som gjøres på sykehuset. Akupunktur har også vist seg å være overraskende effektivt. Et gammelt kjerringråd har vært å legge seg på alle fire, stikke baken i været, og gynge på bekkenet. Gjør man dette hyppig mot slutten av svangerskapet, skal man visstnok stimulere barnet til å legge seg med hodet ned. Det kan i alle fall være verdt et forsøk, sier Larsen.