Barnets vekt bestemmes av mange faktorer:
- Gestasjonsalder (født før, etter eller på termin)
- Morkakens og navlestrengens funksjon (næringstilgangen kan bli redusert, og dermed også fødselsvekten)
- Mors kosthold før og under svangerskapet (næringsrik kost, eller fastfood)
- Mors vekt (kroppsmasseindeks) før og under svangerskapet (undervekt kan føre til et lite barn, mens overvektige kvinner ofte får store barn)
- Mors og fars fødselsvekt (barnets fødselsvekt til termin avviker sjelden mye fra foreldrenes)
- Sykdom hos mor (diabetes er en kjent faktor som øker sjansene for et stort barn)
Fødselsvekt er et komplekst forskningsfelt, så flere enn disse momentene vil være med på å bestemme ditt barns fødselsvekt. Prat gjerne med jordmoren din om hvor stort hun tror ditt barn vil bli.
Hva har fødselsvekten å si?
Risikoen for at noe kan gå galt i tiden rundt fødselen er økt ved veldig lav (eller veldig høy) fødselsvekt.
- Svært høy (eller lav) fødselsvekt påvirker fødemulighetene (risikoen for komplikasjoner er større når barnet er svært stort eller lite, så keisersnitt blir ofte løsningen).
- Høy fødselsvekt øker risikoen for diabetes og hjerte-kar-sykdommer.
- Når barnet er større enn vanlig er risikoen for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel økt.
- Lav fødselsvekt ser ut til å påvirke fruktbarheten, særlig hos menn.
- Høy fødselsvekt gir økt risiko for overvekt som voksen.
- Fødselsvekten ser ut til å påvirke hyppigheten av enkelte krefttyper.
Tall fra medisinsk fødselsregister (2002) viser at åtte av ti nyfødte veier mellom 3 og 4,5 kilo, og gjennomsnittsvekten er i overkant av 3,5 kilo.
Slik var spredningen:
0-499 g: 0,5 %
500-999 g: 0,5 %
1000-1499 g: 0,6 %
1500-1999 g: 1,1 %
2000-2499 g: 3,0 %
2500-2999 g: 10,3 %
3000-3499 g: 28,6 %
3500-3999 g: 34,3 %
4000-4499 g: 16,6 %
4500-4999 g: 3,9 %
5000-5499 g: 0,5 %
Over 5500 g: 0,1 %