Et lite matvrak
Januar er jo måneden hvor mange av oss skrur ned på mengden og begrenser inntaket av søtsaker. I hvert fall ønsker vi det. Min lille sønn gjør motsatt. Han spier noe helt vanvittig mye for tiden!
Vi sluttet ned nattpupp i romjulen. Han er jo tross alt halvannet år nå. Det var egentlig bare nattpuppen som hang igjen, så nå blir det veldig lite pupping, og stort sett på mitt initiativ som ikke syns melkespreng er så stas. Han stortrives ved puppen altså, så han er ikke vanskelig å be.
Men samtidig som han nå sover (nesten) rundt og ikke spiser på natten, spiser han stadig mer på dagtid. Kanskje ikke så rart. Men gutten har aldri vært spesielt småspist.
Med to barnehagebarn og trøtte foreldre smører vi matpakker på morgenkvisten. Og når vi henter på ettermiddagen ligger svett ost og brødskiver igjen i storesøsters matboks. Men lillegutts fire brødskiver har vært borte som dugg for solen uten så mye som en smule igjen i matboksen.
Da jeg hentet ham i går og bar på storesøsters matboks ble han helt vill. Og spiste halvannen skive som var igjen i hennes matboks mens jeg kledde på ham jakke og sko.
Da vi kom hjem var det rett i matlagingen og han spiste en stor porsjon middag. Etter kveldsbadet fikk han litt pupp og spiste litt middagsrester før han la seg.
Storesøster spiser bare en brøkdel av det han langer innpå. Og fortsetter han å vokse i det tempoet han holder nå, blir han ikke opp mot to meter som helsesøster mener han ligger an til, men heller tre meter!
Men jeg har lært at man skal prise seg lykkelig over små barn med god matlyst, og lar meg ikke bekymre. Ennå. For på et tidspunkt må han vel sakke ned litt? En ting er en høy gutt, men det er jo så mye snakk om fedme nå…
06.01.2011