Jeg er så sint så fy
Endelig dukket vårsola opp og jeg og en nabo trillet to timers deilig tur i vann og slush. Eneste skår i gleden var den sinnsyke mengden hundebæsj. Æsj!
Snøen og isen må ha bevart hundebæsjen gjennom hele vinteren og nå dukker den opp på alle tenkelige og utenkelige plasser. Aller helst der vi går tur.
Det får meg til å fundere – er det vanlig at hundeeiere ikke plukker opp det de skal? Og så bare regner det bort til vanlig? Eller blir de mer slepphendte når det er kaldt og gufsete og tenker at snøen sikkert dekker over det likevel. Muligens fryser bæsjen fast i isen før de rekker å plukke den opp – ikke vet jeg. Men har du hund, så skal du også rydde opp etter den.
Jeg klarte meg ganske godt der jeg kjørte slalom mellom hundebæsjen – helt til jeg skulle trille gjennom lekeplassen et steinkast fra huset vårt. Midt på gangstien trillet jeg i en bæsj som hang seg opp i hjulet og ble med hele runden rundt før jeg oppdagde den. Dermed var jo store deler av vognen infisert av verdens ekleste ting.
Jeg måtte til med hageslangen og spylte hele vogna. Men likevel var det med blanda følelser at jeg tok den med inn i gangen.
Og vel inne sitter jeg og tenker – hvis jeg hadde hatt hund og den bæsjet på gangstien på en lekeplass, så hadde jeg tatt den opp uansett vær og vind! Dette er jo den lekeplassen jenta mi i forrige uke spiste snø på! Og like under den snøen lå altså denne “herligheten” som endte opp på vognen min.
Spørs om det blir noen tur på lekeplassen i ettermiddag for henne likevel. Kanskje jeg får sende mannen min ut med hageslangen eller spade først sånn at hun trygt kan boltre seg på lekeplassen slik toåringer skal. Uten å bli dekket i bæsj.
Hilsen fra sinnaMaur
12.03.2010