Her er jeg igjen, fremdeles gravid. Av en eller annen grunn trodde jeg vel egentlig at bolla skulle vært født nå, men der tok jeg visst feil.

Det har vært en pussig uke. Vi går fremdeles her og tråkker og venter, samtidig som vi prøver å slappe av og nyte tiden vi har for oss selv. Jeg prøver å sove masse mens jeg kan, men det er lettere sagt enn gjort. Dagene går så utrolig fort! Selv om jeg har permisjon er det stadig småting som skal ordnes.

Familie og venner av oss begge ringer stadig og lurer på om noe er på gang. Skulle ønske jeg hadde noe mer spennende å fortelle dem enn "nei, ikke ennå". Det er ikke mye som har forandret seg denne uken. Kynnerne har absolutt ikke dabbet av, men jeg er ikke sikker på om de har blitt så mye sterkere heller. Litt, kanskje. Og da jeg var på kontroll hos jordmor i går sa hun at selv om bolla nok ikke var helt festet ennå, så var baken ihvertfall vanskeligere å rugge på. Det er jo noe.

Ellers er det fullt liv der inne, med masse sprell og enkelte spark. Til dels ubehagelig, men samtidig veldig beroligende. Men vi er altså veldig klare for å ønske bolla velkommen på utsiden nå, og håper at vi ikke må vente så mye lenger.

Tusen takk for hyggelige kommentarer på forrige innlegg. Lykke til med fødsel til dere også!

Det er en merkelig tid nå. Jeg har gått ut i permisjon, Sandra er her, alt er klart... og så går vi bare og venter. Det kan skje noe om to minutter eller om to uker. Vi aner ikke. Jeg lurer på hvordan det kommer til å starte, hvordan fødselen vil forløpe, hvordan det blir på sykehuset. Og svaret på alle spørsmålene er det samme: vent og se. Hver kveld lurer jeg på om jeg kommer til å våkne med rier, og hver morgen er jeg halvveis skuffet fordi jeg ikke har kjent en eneste ri. Det er ganske merkelig å ønske smerte velkommen, egentlig.

Jeg har vært til modningsakupunktur tre ganger hittil, og skal tilbake igjen til uken hvis ingenting har skjedd innen den tid.

Fysisk har jeg det omtrent som før med bekkenplager, halsbrann og det hele. Magen har nok sunket litt, og særlig om natten kjenner jeg en god del kynnere. Noe er i gjære, sakte men sikkert.