Kan ta tid
Likevel må en regne med at det kan ta litt tid før prevensjon og veiledning blir noe en kan få hos de fleste jordmødre og helsesøstre. For per i dag har ikke alle den kompetansen som kreves.
- – Jordmødre som er utdannet etter 2006 har hatt prevensjon som en del av utdanningen. Hvis de likevel føler seg usikre, bør de ha mer praksis. Og de som per i dag ikke har rekvireringsrett, kan følge prevensjonsopplæring på høgskoler med jordmor- og helsesøsterutdanning. Jeg var nettopp i kontakt med Helsedirektoratet, og de sier at det blir gitt mer penger til skolene, slik at flere får denne kompetansen, sier Jørgensen.
Tror kvinner føler seg ekstra forstått av jordmødre
Jørgensen har tro på at det vil være bruk for dem også på dette området.
– Jeg har inntrykk av at mange kvinner synes det er fint å snakke med jordmor om seksualitet og kvinneliv, siden det er ekstra intimt. Kvinnene føler at vi forstår dette ekstra godt, sier hun.
Jørgensen oppfordrer kvinner til å etterspørre det nye tilbudet, for eksempel når de er gravide.
– Spør gjerne om det er mulighet for å komme tilbake etter fødselen for å få riktig prevensjon, sier hun.
Gynekologene positive
Norsk gynekologisk forening (NGF) mener det er bra at også helsesøstre og jordmødre nå kan skrive ut samtlige prevensjonsmidler.
– Da forslaget ble sendt ut på høring høsten 2014, svarte NGF ved daværende leder Jone Trovik at NGF stilte seg svært positiv til den foreslåtte endringen i forskrivningsretten. Forutsetningen er at de som skal veilede om og skrive ut prevensjon har tilstrekkelig opplæring og kompetanse, sier leder Marit Lieng i NGF.
I høringssvaret het det videre at NGF anså dette som et velegnet tiltak for å sikre god tilgjengelighet for prevensjon og derved være et abortforebyggende tiltak.
Fastlegene liker ikke den nye ordningen
Ifølge Kirsten Jørgensen og Jordmorforeningen kan den nye ordningen også være med på å avlaste fastlegene. Men dette er ikke fastlegene enige i.
– Det er en avlastning vi ikke har bedt om. Fastlegene kan trenge hjelp, men ikke til dette. Da kunne vi heller fått hjelp til for eksempel mer byråkratiske ting, mener leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Petter Brelin.
For NFA hadde helst sett at legene fortsatt kunne ha ansvaret for alt som handler om prevensjon.
– Vi tenker at fastlegene er tiltenkt rollen som koordinatorer for alle innbyggeres helse. Vi har ansvaret og oversikten over alt som skjer med pasienten. Vi kjenner blant annet til arvelige sykdommer, medisiner og hvordan pasientene reagerer på medisinene, sier Brelin.
Redd for oppdeling av helsetilbudet
Han mener dette er prinsipielt, og handler om hvordan helsevesenet er bygget opp.
– Målet er at pasientene skal ha et helsevesen med god kvalitet. I Norge er helsetjenestene bygget opp slik at ansvaret og oppgavene er tydelig fordelt. Vi er redd for en oppdeling hvor det kan bli vanskelig å se helheten. Vi mener det er uhensiktsmessig om vi ikke får jobbe med alle sidene ved pasientene, sier Brelin.
Innebærer likevel ingen fare
Men det betyr ikke at Brelin tror det innebærer noen fare at helsesøstre og jordmødre nå får nye oppgaver.
– Jordmødre og helsesøstre er populære, og de gjør en god jobb. Det vil de sikkert kunne gjøre i forhold til prevensjon også. Men vi mener altså at vi som fastleger har en mer helhetlig oversikt over pasientene, sier Brelin.
– Men ser du at noen kanskje får et ekstra nært forhold til jordmor gjennom svangerskapet?
– Noen får et godt forhold til jordmor, andre til fastlegen. Jeg tror vi skal være forsiktige med å si at en yrkesgruppe er bedre enn den andre, sier Brelin.
Jordmødrene ønsker å jobbe mot ungdommer
Men Jordmorforeningen gleder seg. Og håper også å få innpass på flere viktige arenaer.
– Vi jobber for at jordmødre skal inn i ungdomshelsetjenesten, på lik linje med helsesøstrene. Svangerskap er vårt kompetanseområde, og vi ønsker også å være med for å forebygge uønskede graviditeter, sier Jørgensen.
– Men har dere mulighet til å jobbe med alt dette? Det er jo en kjent sak at dere allerede mangler stillinger til det som er dagens oppgaver?
– Vi kjemper for å få dette inn i budsjettene. Når de nye retningslinjene nå er på plass, bør det også settes inn ekstra ressurser. Dersom regjeringen er tro mot det den sier, er alt dette med på å forebygge og få ned aborttallene. Aborter koster samfunnet mye, og det er ikke bare i kroner og ører. Det handler også om kvinners psykiske helse, for mange sliter etter en abort, sier Jørgensen.
