Følg barnets utrolige utvikling måned for måned!
De første seks ukene av barnets liv regnes som barseltiden. Da skjer det veldig mye på kort tid - derfor har vi valgt å dele informasjonen til deg opp ukesvis i disse ukene. Deretter holder vi oss til måneder til og med måneden barnet fyller tre år.
Nyfødte gutter veier vanligvis noe mer enn nyfødte jenter. Barnet kommuniserer fra fødselen av – ansiktet uttrykker følelser, hender og kroppsspråk understreker behov, og gråten blir fort nyansert. Barnet imiterer gjerne allerede ansiktsuttrykk.
[Les mer]
Trodde du at nyfødte bare sover og spiser? Det nyfødte barnet er ofte svært våkent og vil riktig se seg rundt i sin nye verden. Barnet kan feste blikket på ansiktet til moren sin og se oppmerksomt på henne, og selv om babyen aldri har sett mor før, blir hun gjenkjent etter få dager. Når barnet hører mors stemme, vil det snu hodet etter lyden – denne stemmen kjenner jo barnet godt fra før.
[Les mer]
De fem sansene våre gjør det mulig for oss å motta inntrykk utenfra. Sansene er spebarnets viktigste verktøy for å motta informasjon. Hver eneste ny lyd, smak, lukt og berøring er en ny opplevelse for den lille og skal bearbeides og omdannes til kunnskap og erfaring. Det nyfødte barnet kommer fra en varm, mørk og beskyttet tilværelse i livmoren, skal forholde seg til mye nytt. Men heldigvis har barnet innebygde barrierer som beskytter mot altfor mange sanseinntrykk.
[Les mer]
Hjernen er ingen datamaskin som er ferdig og kan skrus på. Tvert imot begynner hjernen å arbeide tidlig på fosterstadiet, lenge før den er ferdig. Det nyfødte babyens mange milliarder hjerneceller skal gradvis forbindes i et komplisert nettverk – koblinger som er selve grunnlaget for tankevirksomhet og alle typer læring. Hjernecellekoblingene er menneskekroppens mirakler!
[Les mer]
Før babyen smiler bevisst, kan den gjøre grimaser eller se ut som den smiler av andre årsaker. Noen babyer smiler før de sovner eller i søvne. Men når det virkelige smilet kommer, vil de fleste foreldre kjenne det igjen med en gang. Tenk at et 1 måneder gammelt barn kan skape en dialog! Bare ved å se på deg klarer barnet det. Slik vil en fin sosial utveksling komme i gang. Hovedsakelig er det barnet som tar initiativet – noe det får til på sin helt spesielle måte.
[Les mer]
Du kommer til å bli forbauset over hvor mange endringer som skjer i løpet av noen få måneder. I denne perioden begynner babyens spise- og søvnmønstre å komme på plass, og for hver dag som går, får babyen bedre kontroll over motorikken og blir mer sosialt oppmerksom. Babyen din er født med en rekke reflekser. Disse er et middel til overlevelse og beskyttelse. De fleste av disse refleksene vil forsvinne i løpet av de neste tre til seks månedene etter hvert som babyens sentralnervesystem blir bedre utviklet og bevisste bevegelser tar over.
[Les mer]
Spebarnet er født med alt det trenger for å lære å forstå andres språk og utvikle sitt eget. Det er opp til foreldrene og resten av familien – den nyfødtes "univers" – å gi barnet opplevelser som stimulerer språkutviklingen. Selv om alle voksne er forskjellige, så bruker de fleste foreldre verden over "baby-språk" når de snakker med barnet sitt. Dette er både "riktig" og viktig, for på denne måten hjelper foreldrene til med å stryke ut forskjellene mellom barnets språk og de voksnes språk.
[Les mer]
Nå vil han, i tillegg til å se på deg, også søke kontakt ved å fekte med armer og ben. Det er morsomt å studere ansiktsuttrykket til barnet og se hvor konsentrert han kan være. Når du responderer på det barnet gjør, kan du kanskje se at han imiterer dine ansiktsuttrykk? Han vil prøve å kommunisere ved å lage lyder som aaeee; eeeåå. Er han ikke deilig som er så opptatt av å bli kjent med deg?
[Les mer]
Interessen for omgivelsene øker, hun er nysgjerrig og vil utforske. Hun kan være flinkere til å bable og leke med lyder. Har du merket hvordan hun kan lytte mer oppmerksomt til deg? En begynnende forståelse av at ord kan formidle følelser og mening, for eksempel knyttet til mat, markerer en forandring. Hun begynner allerede å ha forventninger til bestemte daglige situasjoner, som for eksempel å bade og legge seg.
[Les mer]
Kontaktformen mellom dere er fremdeles mest knyttet til ansikt-til-ansikt-opplevelser, og kommunikasjonen skjer hovedsakelig via uttrykk i ansiktene. Men i tillegg vil han bruke stemmen mer aktivt nå for å oppnå kontakt, og han vil også begynne å søke mer etter lydkilder med øynene sine.
[Les mer]
Barnet løfter seg opp på strake armer når det ligger på magen. Å rulle fra rygg til mage er den neste store ferdigheten som skal læres. Dette læres når barnet er ca. 6 måneder. Etterpå øver barnet på å rulle fra mage til rygg. Når barnet ligger på ryggen, kan det løfte hodet og gripe tak i tærne og knærne sine.
[Les mer]
Nå vil du kunne oppleve at barnet ditt skiller mellom seg selv og andre i en helt annen grad enn før. Han roper for å påkalle din oppmerksomhet og strekker hendene ut for å bli tatt opp. Mens han før var mest interessert i foreldrene sine ansikt og stemmer, er det nå interesse for alt han hører og ser.
[Les mer]
Barnet blir flinkere til å gripe ting. Ved 7 måneder kan det løfte opp en kule som ligger på gulvet eller bordet. Ryggen blir sterkere, og balanse-evnen utvikles betraktelig. Noen barn vil nå forsøke å dytte seg opp i sittende stilling. Fra å ligge på ryggen og leke med tærne sine, vil barnet nå forsøke å rulle rundt fra rygg til mage. Når en legger barnet på magen vil det ofte begynne å ale seg fremover eller bakover.
[Les mer]
Frykten for fremmede kan være voldsom, og til tider plagsom, spesielt når besteforeldre kommer på besøk… Jo tryggere barnet er på deg, jo mer vågal blir han i sin utforskning av verden. Denne perioden er nok en milepæl mot uavhengighet i barnets liv. Et skritt i riktig retning.
[Les mer]
I denne perioden kan hun være midt oppi den verste fasen med skepsis for fremmede. Den kan også gjøre seg gjeldende overfor far. Spesielt hvis far har vært en del «fraværende» i denne perioden. Mor er absolutt favorittpersonen, og som oftest den mest «naturlige» veiviseren i den lilles verden.
[Les mer]
Barnet ditt gleder seg over smaken av alle slags lydkombinasjoner og babler ivrig i vei, mer eller mindre bevisst på at lydene kan meddele noe til mor og far. Men den ikke-verbale kommunikasjonen er ennå svært viktig. Etter hvert får barnet mer kontroll over de motoriske ferdighetene og formidler tydeligere med armer, hender og fingre det han mener eller tenker på. Han kan for eksempel peke.
[Les mer]
Nå begynner lydene barnet lager å bli mer bevisste, og snart vil hun uttale lyder som betyr det samme fra gang til gang. Personer og gjenstander kan forbindes med ord og navn. Fysisk skjer det også masse. Hun kan for eksempel krype bort til deg for å fange din oppmerksomhet, reise seg og stå ved knærne dine, ja noen kan til og med stabbe bort til deg.
[Les mer]
Forhåpentligvis er barnet nå over den verste perioden med skepsis til fremmede og begynner å bli mer fortrolig med ukjente mennesker. Tilknytningen til foreldrene, som har vært der hele tiden, blir nå ofte mer bevisst for barnet. Han kan gråte, bli trist eller helt fortvilet hvis foreldrene er borte.
[Les mer]
Nå begynner de første ordene å komme. Snakk med barnet om hva dere gjør og hva dere skal gjøre. Sett ord på de tingene som omgir barnet. Lenge før barn sier noe selv, begynner de å forstå hva den voksne sier, og kan forholde seg til det. De liker for eksempel å vinke, klappe og vise hvor store de er, når de blir bedt om det.
[Les mer]
Barn liker også nå å bære på store ting og å klatre. Å rive ned, klosser f.eks., er en aktivitet som barnet liker å forlyste seg med. Å være ute og utforske verden tilfredsstiller barnets nysgjerrighet mer enn noe. Barnet liker også svært godt å leke med enkle puslespill nå.
[Les mer]
Ettåringer som er uthvilte og mette, er stort sett i godt humør, men små tegn til større frihetsbehov og grensetesting begynner å vise seg og kan slå ut i full blomst når barnet er om lag to år. Barnet ser ut til å ha grenseløs energi, men har også evnen til å konsentrere seg om en oppgave i lengre perioder, for eksempel å stable klosser eller legge leker i en kasse.
[Les mer]
De fleste barn begynner å gå når de er omtrent tretten måneder gamle, men om barnet ditt venter til det er atten måneder, anses det likevel som normalt. Hvis barnet ditt ikke går ennå, vil du sikkert merke at ferdighetene har økt dramatisk når det gjelder å krabbe, reise seg opp og gå langs møbler. Nå kan barnet stå alene i perioder mens du venter i spenning på det første vaklende skrittet.
[Les mer]
Ettåringenes verbale ferdigheter utvikler seg svært raskt. De forstår mer og mer for hver dag og vil herme etter de voksnes lyder, selv om det kanskje ikke kommer så mange ord ennå. Barnet vil nå lære betegnelser på mennesker, kjæledyr, kjente gjenstander og kroppsdeler. Det kan svare på spørsmål med “ja” og “nei”, selv om de fleste lærer “nei” før “ja”.
[Les mer]
18 måneder gammelt kan barnets gange fremdeles være ustø, men etter hvert som 2-årsdagen nærmer seg, vil den bli stadig stødigere. Finmotorikken og hånd-øye-koordinasjon forbedres mye. Dette gjør barnet mer kompetent i lek, utforskning og selvstendige aktiviteter som påkledning, spising og bading.
[Les mer]
Barnet bruker enkle ord og fraser, substantiv, verb og gester, separat eller i kombinasjon, for å uttrykke mening. Det forstår og følger enkle instrukser. Typisk for denne perioden er en fenomenal vekst i ordforrådet og språkutviklingen. De fleste vil forstå fem ganger så mange ord som de faktisk kan si selv.
[Les mer]
Evnen til å tenke og resonnere forbedres dramatisk. Utforskningen tas et skritt videre – barnet er ikke lenger fornøyd med å finne ut hvordan tingene ER, nå vil det også vite hva de GJØR, hva det kan få dem til å gjøre, og hvilke ferdigheter det kan trene opp ved å bruke dem. Barnet lærer også å sortere, kategorisere og klassifisere etter form, farge, stor, liten, bråkete, stille, myk og hard.
[Les mer]
Det kan hende du vil oppleve en forandring i barnets spise og søvnvaner. Kanskje blir matinntaket litt lavere i denne perioden, og barnet kan foretrekke å kose seg med mange småmåltider. Barnet går i løpet av det andre året over til å greie seg med én lur på dagtid. Pass på at den ikke legges for sent på dagen, det kan gjøre det vanskeligere å falle til ro om kvelden.
[Les mer]
Følelsene formes i hovedsak av barnets økende selvstendighet. Det vil gjøre ting selv, og setter ikke pris på at andre står i veien. I denne alderen har barnet et stort ønske om å glede sine foreldre og stor frykt for å miste eller ødelegge deres kjærlighet. Bruk denne kunnskapen klokt.
[Les mer]
Det er nesten utrolig - nå er barnet ditt snart to år! Tenk så fort det har gått og så mye barnet ditt klarer og kan! Utviklingen som har skjedd det siste året har nok vært stor, både på det sosiale og det motoriske. Det er viktig å huske på at barn er ulike og utvikler seg i sin egen takt. Her er noe av det som barnet ditt enten mestrer eller øver seg på nå.
[Les mer]
Typisk for perioden fra to til tre år er en fenomenal energi og et konstant skifte av fokus! Det er sjelden en aktivitet holder på interessen mer enn en liten stund, selv om barnet kan fokusere på en favorittoppgave noe lenger. Dette holder barnet i aktivitet og bygger muskler, forbedrer balanse og koordinering. Og når kroppsbeherskelsen blir bedre, kan rammene for utforskning stadig utvides.
[Les mer]
Barnets konsentrasjonsevne øker mye i to- til treårsalderen. Selv om barnet bytter aktivitet ofte, øker konsentrasjonsevnen. Det forstår og kan følge mer komplekse instrukser, også slike som går i flere ledd. Evnen til å tenke gjennom komplekse aktiviteter og prosjekter på forhånd blir tydelig forbedret. Det samme gjelder problemløsning og gjennomføring av planer.
[Les mer]
Når barnet er i denne alderen blir det flinkere til å leke med andre barn. De er fremdeles ganske egoistiske, men de forstår hva eierskap er, og blir stadig flinkere til å dele og ta tur. Barn i denne alderen er fremdeles opptatt av å imitere. Barnet ditt vil etterligne og øve på ting du gjør – og du vil møte deg selv i døren flere ganger. Dette beviser hvor viktig du er som rollemodell.
[Les mer]
Raserianfallene topper seg vanligvis når barnet er mellom to og tre år, og de er en normal, om enn slitsom, del av barnets utvikling. Barnet har verbale ferdigheter, men mangler gjerne evnen til virkelig å kommunisere sine ønsker, og det kan føles frustrerende. Barnet har også fysiske ferdigheter, men klarer ikke å gjøre alt det har lyst til. Det har heller ikke lært å håndtere følelsene sine ennå. Dermed ligger alt til rette for raserianfall.
[Les mer]
Grensene og reglene du lager de første årene, vil legge grunnlaget for god atferd i årene som kommer. Eksperter er enige om at den beste måten å lære barnet ditt god atferd på, er å være et godt eksempel selv. Det er viktig å være konsekvent og finne forutsigbare rutiner. Hvis du én dag forteller barnet at det ikke er lov å ha leker ved middagsbordet, må du heller ikke la det få lov neste dag.
[Les mer]
Du har forstått hva barnet ditt har sagt helt siden det sa sine første ord. Men for besteforeldre og andre som har måttet ty til deg som tolk, vil det være en lettelse at barnets språk nå er tydeligere og bedre utviklet. Setningene vil bli stadig lengre, opp til fem eller seks ord. Ved slutten av toårsalderen vil barnet forstå flesteparten av de ordene det vil trenge i sin dagligtale.
[Les mer]
Barnet ditt kan nå gå mer slik en voksen gjør det, i en hæl-til-tå-bevegelse, og er mye flinkere til å unngå fall og styre unna hindringer. Det kan klatre opp trapper ett trinn om gangen, men trenger kanskje fortsatt hjelp til å gå ned. Nå kan barnet også løpe og gjør det med stor glede. Det kan også hende at det greier å hoppe uten å falle.
[Les mer]
Rådene og forslagene til hvordan en kan få til gode søvnvaner er mange – og til dels motstridende. For søvn er et tema som mange – både fagfolk og foreldre – har sterke meninger om. Ved søvnvansker er innsovning gjerne det største problemet. Det gjelder både når barnet skal sove på dagtid, om kvelden, og hvis det våkner om natten.
[Les mer]
Barn i denne alderen setter stor pris på å bli lest for. Hvis du leser på en bra måte, vil barnet ha stor glede av å bli lest for også etter at det har lært å lese selv. Velg et sted der det er hyggelig å være, og der det er mange spennende og lærerike bøker å velge mellom. Sørg for at dere ikke forstyrres av støy og andre ting som virker distraherende.
[Les mer]
Få ting er mer bekymringsfullt for foreldre enn barns sykdom. I de aller fleste tilfellene er sykdommen heldigvis av uskyldig art. Der hvor mange barn er samlet, er det lett å bli smittet, og immunitet mot én type virus beskytter ikke mot andre. Men etter hvert som barnet har vært utsatt for mange forskjellige virus, bygges immuniteten opp, og etter et par år i barnehagen ser man gjerne at antall sykedager går ned.
[Les mer]
Barn trenger å oppleve at de ikke alltid kan få viljen sin. De skal lære å tilpasse seg sosiale situasjoner og gradvis få øvelse i selvkontroll. Men av og til kommer man opp i situasjoner der barnet ikke er kjent med utfallet, eller der det ikke er tydelig nok hva som skal skje. Da kan avledning fra en uønsket aktivitet ved å introdusere noe annet være en mulighet.
[Les mer]
Barnets fantasi bruker å være så stor at det å finne på noe å gjøre sjelden er et problem i denne alderen. Men av og til kan det være gøy å introdusere en ny lek eller aktivitet som dere kan gjøre sammen. For eksempel "Hva er det?": Legg kjente og ukjente ting i en pose eller eske. Be barnet kjenne på noe i posen (uten å se) og si hva det er. Når barnet har gjettet, får det se hva det har kjent på.
[Les mer]
Tiden mellom tre og fire år er en periode hvor barnet er fullt av energi og nysgjerrighet. Personligheten utvikler seg voldsomt – nå kommer barnets karaktertrekk virkelig til syne! Nå når barnet er forbi trassalderen, blir tilværelsen ofte litt lettere. Barnet har bedre kontroll over bevegelsene sine og er blitt tryggere på sin evne til å uttrykke ønsker og behov.
[Les mer]