Den viktige veien til krabbing

Når barnet kan krabbe på alle fire, har det nådd en viktig milepæl. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Når barnet kan krabbe på alle fire, har det nådd en viktig milepæl. Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

Babyen begynner å forflytte seg rundt på gulvet når den er rundt sju til ni måneder gammel. Men grunnlaget for en god motorisk utvikling starter allerede når barnet er bare noen få uker gammelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Babyer er nysgjerrige, og har lyst til å utforske verden. Å kunne bevege seg rundt i rommet på egen hånd er en spennende oppdagelsesferd for det lille barnet. Barn som ikke mestrer forflytning, kan bli ganske frustrerte.

La barnet følge sin egen utvikling
– Forflytning starter når barnet mellom sju og ni måneder gammelt. Det er viktig at babyen får følge sin naturlige utvikling, og at en ikke faller for fristelsen til å hoppe over noen av utviklingstrinnene. Et barn skal for eksempel ikke settes opp for tidlig, sier spesialist i barnefysioterapi, Arnlaug Steine.

Babyens utvikling går fra hodet og nedover i kroppen, fra ryggsiden til framsiden, fra skulder til hånd og fra hofte til fot. Utviklingen skjer i et visst regelmessig mønster fra barnet er nyfødt og til det er gående. Hvor fort det går, kan variere fra barn til barn

– Forutsetningen for å sikre god utvikling av alle deler av kroppen, er at alle celler blir stimulert, sier Steine. Hun har blant annet skrevet boken ”Jeg er meg – du er deg” om motorisk utvikling til barn i alderen 0-2 år.

Ved å gå gjennom disse ulike trinnene, utvikler barnet symmetri, vektbæring på leddene, balanse, rotasjon og oppreisningskontroll. (For å se skikkelig forklaring av alle disse begrepene, kan du se faktaboks nederst i artikkelen.)

  • Det skjer stadig nye ting når babyen utvikler seg. Hva er vanlig i ulike aldre, og hva kan en forvente seg? Her kan du følge babyens utvkling, først uke for uke - så måned for måned.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mageleie fra dag én
 

– I våken tilstand skal du ikke være redd for å legge barnet på magen allerede fra dag én. Det vil ikke klare å ligge lenge om gangen, men får en gradvis tilvenning til mageleie og blir stadig sterkere og mer utholdende. Når barna er litt eldre, vil responsen være annerledes hvis de har øvd fra de var helt små, sier Karianne Bruun Haugen, barnefysioterapeut og regionleder for Norsk Fysioterapeutforbund. Hun har også vær leder for faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi.

Begynn tidlig å øve på mageleie
Stimuleringen bør starte tidlig. Skulderleddet er vesentlig for all forflytning på gulvet: rulling, kryping og krabbing.

– Start tilvenning i mageleie fra dag én.  Men barnet må ikke sovne i mageleie, jamfør professor Trond Markestad sin forskning på krybbedød. Nyfødte er ofte ikke våkne så lenge om gangen, sier Steine.

Hvor lenge babyen aksepterer å ligge på magen uten å klage kan variere. Og etter hvert som babyen blir litt større, aksepterer den også å ligge lenger om gangen. Steine mener det kan være lurt å øve med barnet.

– Med stimulering fra foreldre blir det som regel en rask og god utvikling hos babyen. Det er derfor viktig å la barnet øve på skulder/albuestøtte. Når babyen er rundt åtte uker gammel, er den ofte mer våken. Klager barnet, trenger det ikke være så lenge om gangen. Start med et halvt til ett minutt om gangen – helst flere ganger om dagen. Gjør det gjerne i forbindelse med bleieskift. Masser gjerne babyen, og merk at muskulaturen er myk og ledig, sier Steine.


Begynn tidlig å venne barnet til å ligge på magen. Gjør det gjerne i forbindelse med bleieskift.
Fortsett med øvelse i mageleie til babyen mestrer å ligge på magen å leke i 15-20 minutter om gangen. Dette skjer vanligvis når barnet er fire-fem måneder gammelt.


Slik kan dere øve på mageleie
 

Hjelp barnet med å få armene frem, og la det ligge slik at det støtter underarm og albue rett under skuldre i 90 graders vinkel. Snakk med barnet i ansiktshøyde, og prøv å få til at barnet strekker nakken og løfter hodet så midtstilt som mulig.

For å tilpasse mageleiet, kan man legge barnet på skrå og delvis over en stor og myk pute. Da blir det ikke så tungt, og det utløser ikke eventuelle smerter i anspente muskler. Barnet klarer dermed å ligge slik lenger, og blir etter hvert sterkere i skulderleddet.

Vanskelig med mageleie? Be om hjelp
Dersom det blir vanskelig å få til øving i mageleie, råder Steine foreldre til å be om hjelp av helsesøster eller fysioterapeut ved helsestasjonen.
– Barn er ulike. Noen har litt myk muskulatur, mens andre kan være mer spente og ha stram muskulatur. Jeg ser også at en del omstendigheter rundt fødselen kan virke inn på barnet, slik at de på ulike vis kan ha stramninger og smerter i nakke, rygg og hofter. Eksempler på dette er raske fødsler, at barnet har stått fast, blitt forløst med tang eller vakuum, eller store barn som kan ha hatt det trangt den siste delen av svangerskapet, forteller Steine.

– Og går foreldre med barnet til kiropraktor, bør de også be om en vurdering av muskulatur og motorikk, mener hun.

Slik kan dere bruke en stor hodepute til å trene i mageleie. Foto: Arnlaug Steine
Ulike måter å forflytte seg på

Rulling: I alderen sju til ti måneder kan barnet rulle fra rygg til mage, det vil si en aktiv rulling. De fleste lærer seg å rulle fra rygg til mage først. Barnet snur/vender seg også over egen akse tidligere, men det er ingen aktiv rulling.


For at barnet skal klare å rulle, må det ha kraft nok i skulderledd og styrke i mage- og ryggmuskler. Samtidig må barnet også gjøre en aktiv bøyning av øvre hofteledd og strekning i det underliggende benet.
– Rulling krever altså et stort samarbeid og god koordinering og rotasjon i de ulike leddene og musklene, sier Steine.

Kryping/åling: Dette skjer ved et diagonalt bevegelsesmønster: høyre skulder og venstre hofte samtidig, venstre skulder og høyre hofte samtidig. Kroppen er fremdeles mot underlaget.

Skyver seg bakover: Før barnet begynner å krype diagonalt, er det noen som også har en periode hvor de skyver seg bakover. Barnet skyver da parallelt fra med armene, og vrir fra side til side i hofteleddene.
– I en del faglitteratur sies det at årsaken til dette er at denne måten å forflytte seg på er lettest. Men det kan også ha sammenheng med hvor sterkt barnet er blitt i skulderleddene, og om det er klart for å ta all vekt på ett skulderledd om gangen, sier Steine.

Drar seg framover: Noen drar seg også på parallelle armer en periode.  

Første oppreising: Etter hvert ønsker barnet også å komme seg opp i firfotstående, det vi si at det prøver å stå på strake armer støttet på hender og knær. For å få til dette, øver det på ”armhevinger”. Barnet øver først opp og ned på armene, strekker og bøyer. Plutselig en dag klarer barnet å bøye i hoftene og komme med tyngden opp på knærne – firfotstående. Barnet er ofte usikkert i starten, og trenger derfor å trene en del på balansen. I denne stillingen husker det fram og tilbake, flater så ut igjen, og kommer opp igjen etter en liten hvilepause.



Rumpeakere: Noen barn forflytter seg over gulvet med såkalt rumpeaking, det vil si det sitter oppreist på rumpa, mens det får hjelp av armer og/eller bein for å bevege seg framover.

– Dette er uheldig. Årsaken til at barnet forflytter seg på denne måten, er at barnet er satt opp for tidlig. Barnet skal ikke settes 90 grader rett på gulvet, dette skal barnet gjøre når det først klarer det selv. Rundt åtte måneder gammelt har barnet utviklet det vi kaller fallskjermreaksjon. Det vil si at dersom barnet mister balansen, klarer det å ta seg for, sier Steine.

Hun påpeker at dersom barnet skal sitte, må det ha sterk rygg, og muskler i rygg og mage må klare å samarbeide for å holde barnet oppe. Dersom barnet sitter med rund rygg, og vingler fra side til side, er det ikke sterkt nok ennå. Men når barnet har fallskjermreaksjon og styrke i rygg/magemuskler, kan det også begynne å sitte i barnestol ved bordet.

Målet er nådd: diagonal krabbing
Når barnet etter naturlig utvikling behersker krabbing diagonalt, har det nådd en viktig milepæl. Er teknikken på denne krabbingen inne, er barnet sikret en god motorisk utvikling. Det kan sette seg og komme ut av sittestillingen og ned på gulvet igjen ved egen hjelp.



Må alle barn gjennom alle disse trinnene i utviklingen?
– En skal ikke hoppe over noen av de naturlige trinnene i utviklingen. Dersom barnet hopper over, eller påvirkes til å hoppe over noe, så mister de stimulering av alle ledd, muskler og nerveforsyninger. Det en hopper over mens barna er helt små, får man ikke tilbake igjen på samme måte senere, sier Steine.

Hun påpeker at en med en god motorisk utvikling forebygger belastningsproblemer senere i livet. Hos noen barn oppstår utfordringer tidlig.

– Jeg ser ofte at de som har blitt satt opp tidlig blir stive i ryggen, fordi de har gått glipp av all den mobiliseringen og styrketreningen som rulling, kryping, armheving og krabbing gir, påpeker hun.

Er det slik at de som ikke lærer seg krabbing vil lære seg senere å gå?
– Noen lærer seg senere å gå, fordi de mangler det grunnleggende i den motoriske utviklingen. Andre lærer det tidlig, men kvaliteten på gåingen og balansen kan bli dårligere, sier Steine.

Videre kan dette medføre problemer i ben og føtter. Man kan se at barna får innoverføring av forfot, stortåa kan begynne å peke innover, noe som kan føre til at barna får snubletendens. For noen kan hælbenet få skråstilling, og vedvarende plattfot (før barnet har aktiv gange har de fleste nedsunket lengdebue som skal forsvinne), og noen blir også hjulbente.

– En god krabbeperiode har altså også betydning for en god ben- og fotutvikling, avslutter Steine.

Foto: Arnlaug Steine

Bilde til venstre: Her ser en tendens til at stortå vil dreie innover og innersiden av føttene belastes mest. Når barnet er aktiv gående er det viktig å bruke gode sko med solid hælkappe, inne bør også barnet ha fottøy, gjerne sandaler som er åpne og med hælkappe.

Bilde til høyre: Her ser en at barnet ennå har griperefleks i føttene og tendens til skråstilt hælben. Når barnet er i "lære å gå fasen", det vil si reiser seg, går sidelengs med støtte, kan barnet ha på seg sklisikker sokk som vil dempe noe av "grepet" barnet tar med føttene. Ved selvstendig gange, går man over til sko og sandaler, slik at skjelettet med hælben og fotrotsben får god støtte.

Ved å følge sin naturlige utvikling, utvikler barnet:
 

Symmetri: Lik og jevn utvikling i de to kroppshalvdelene. Kroppen er todelt fra hode/hjerne til fot. Det er to halvparter som skal bli samkjørte. Og det starter svært tidlig ved at barnet prøver å få hodet i midtstilling og aktiverer begge skulderledd.

Vektbæring: Det vil si at ledd og muskler blir utsatt for deler av eller hele kroppsvekten, og dermed aktiveres alle leddbånd, muskler og nerver rundt det enkelte eller flere ledd.

Balanse:
At man klarer å holde en stilling, komme inn i og ut av denne, og videre få sekvenser av nye stillinger som blir bevegelse, og at forflytningen skjer uten at man mister likevekten.

Rotasjon:
Skjer i alle kroppsdeler og ledd. Skjer for eksempel i nakken ved at hodet dreies, i hofteledd og skulderledd. Andre rotasjonsbevegelser skjer i de små ledd og muskler i hele ryggraden, og det er viktig å utvikle alle fir å få god motorisk funksjon og kontroll.

Oppreisningskontroll:
Kroppens evne (via påvirkning og kontroll av nervesystemet) til å opprettholde en stilling ved at kroppens tyngdepunkt har et samarbeid med understøttelsesflaten. Som oftest snakkes det om dette i forbindelse med første oppreisning, men det kan også være når babyen løfter hodet for første gang.

Kilde: ”Jeg er meg – du er deg”, Arnlaug Steine



Oppdatert 27.05.2016
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');



 

 

Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden