Spebarnets vekst og utvikling

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Ikke i noen annen periode i livet skjer vekst og utvikling så raskt som i det første leveåret. Da trygges grunnlaget for en god helse og et harmonisk liv. Derfor er det så viktig at man ved riktig stell og pleie, ernæring og mye kjærlighet gir barnet en god start.

Utskriftsvennlig versjon

Vi skal her se på den fysiske, eller kroppslige, utviklingen hos spebarnet. Her forteller vi om den generelle utviklingen, illustrert med bilder og tabeller.

Det friske spebarnet
Nyfødte barn er meget forskjellige både når det gjelder utseende og temperament. Noen er f.eks. spinkle med tynne lemmer, mens andre er bredbygde med kraftig muskulatur og skjelett. I regelen er hodet stort og lemmene korte i forhold til kroppen.

Det friske spebarnet er rundt og godt, smiler oftere enn det gråter, blir stadig mer aktivt og får større trang til å utforske verden for hver uke som går. Barnets bevegelser er i den første tiden grove og planløse. Spebarnet er fast i kroppen, og lemmene er kraftige. Ofte kan det være vanskelig å rette ut ben og armer på en nyfødt.

Barnet har en rekke primitive reflekser (se neste avsnitt). Aktiviteten i nyfødtperioden begrenser seg ellers til at spebarnet nyser, hoster, svelger og spiser. Det nyfødte barnet blir rolig og tilfreds når det får mat eller når moren tar det opp og bysser det. Helt fra fødselen av virker nynning eller prating beroligende. I nyfødtperioden sover barnet mesteparten av døgnet, og spebarnets best utviklede sanser er smak, lukt og følelser.

De primitive reflekser
Det nyfødte barnet har en rekke primitive reflekser som :
Griperefleks: Hånden lukker seg omkring en gjenstand som berører håndflaten.
Omklamringsrefleks (Moros refleks): Ved en brå bevegelse eller ved plutselig støy gjør barnet en omklamrende bevegelse med armene.
Gangrefleks: Barnet gjør gangbevegelser når bena berører et fast underlag.

Disse refleksene forsvinner etter hvert og er i regelen borte i 3 til 4-månedersalderen da barnet begynner å foreta seg mer bevisste bevegelser.

Når barnet kort etter fødselen søker etter brystvorten og begynner å suge, snur det hodet til den siden som blir berørt. Dette er også en refleks, søke- og patterefleksen , som vel er den viktigste av dem alle.

Vekt og lengde
Et barn kan veie atskillig under gjennomsnittsvekten, være flere centimeter kortere enn gjennomsnittslengden, og likevel være fullstendig normalt i alle henseender. Det er store individuelle variasjoner i kroppsbygningen allerede i det første leveåret, og når vi i denne boken refererer til gjennomsnittsvekt og -lengde, er det fordi man skal ha noe å gå ut fra ved vurderingen av sitt eget barn.

Det er stor forskjell på nyfødte barn, alt fra 2500 gram til 4500 gram er normalt. Gjennomsnittsbarnet veier 3500 gram ved fødselen, i regelen 100 gram mer for gutter og 100 gram mindre for piker. I de første 3 dagene vil barnet miste noe av vekten, gjerne 150–300 gram. Fødselsvekten gjenvinnes i løpet av 1–2 uker. I de 3–4 første månedene er vektøkningen mellom 150–250 gram pr. uke med store individuelle variasjoner. Dette betyr at fødselsvekten omtrent er fordoblet i 5-månedersalderen, og den vil være tredoblet når barnet er ett år. Barnet legger mest på seg i den første tiden. Særlig gjelder dette barn som veier lite ved fødselen og derfor legger på seg mer enn gjennomsnittet.

Gjennomsnittslengden på barnet ved fødselen er mellom 48 og 54 cm (Prof. A. Sundal). Etter 2 måneder er lengden ca. 57 cm, etter 4 måneder ca. 63 cm, og ved ettårsalderen ca. 75 cm.

Trivsel
Av langt større betydning enn vekt og lengde er imidlertid barnets trivsel, at det er friskt, har overskudd av energi, og at det er tilfreds. Det beste bevis på at barnet er friskt, er jevn vekst og at lengden øker i samsvar med vekten. Her må en se på vekt- og lengdekurven for det enkelte barn, da det er meget store individuelle variasjoner. Et stort barn legger i regelen på seg mindre enn et lite barn, og gutter veier ved ettårsalderen gjennomsnittlig hele ½ kg mer enn piker. Når barnet legger på seg jevnt, er dette også tegn på riktig og sunn ernæring.

Sansene
Sansene hos det nyfødte barnet er bedre utviklet enn man tidligere trodde. Dette gjelder både syn, hørsel, lukt og smak. Hvis omgivelsene er rolige og lyset dempet, kan mange spebarn allerede den første timen etter fødselen betrakte morens ansikt. Barnet reagerer også på lyder. Les mer om barnets sanseutvikling.

Barnet får tidlig kontroll over øynene, som fester seg, og det får samsyn i 2-månedersalderen. Det begynner da å kjenne igjen enkelte gjenstander.

Mange barn har noe nedsatt hørsel de første dagene etter fødselen, men en kan etter kort tid se at barnet farer sammen om en dør blir slått hardt igjen, eller snur seg mot lyden om man ringer med en klokke. Først i 8 til 9-månedersalderen kjenner det lyden av sitt eget navn.

Spebarnets hode er stort i forhold til kroppen. Ved fødselen er omkretsen gjennomsnittlig 35 cm og øker i løpet av det første leveåret til ca. 46 cm. Det firkantede, bløte partiet som finnes mellom pannebena og issebena, kalles fontanellen. Størrelsen varierer mye. Som regel forbenes den før 1½- årsalderen. Normalt kan man ofte se fontanellen pulsere. Mange mødre er redde for å skade fontanellen under vask f.eks. Denne engstelsen er helt grunnløs, da fontanellen er dekket av hud og en sterk bindevevs-hinne.

Skjelettet hos spebarn er kalkfattigere og bløtere enn i senere alder. Ofte kan man kjenne myke partier på skallebena. Hos barn som stadig ligger på den ene siden, vil gjerne hodet bli skjevt, iblant veldig skjevt. Som regel får hodet helt normal form igjen etter en tid, så det er ingen grunn til engstelse.

Når barnet gråter
Årsakene kan stort sett være de samme som nevnt under "Søvnforstyrrelser". At barn skriker, er ikke nødvendigvis et tegn på at det er sultent eller ikke befinner seg vel. Man kan like gjerne se det som et ledd i utviklingen. Selv om sult er den hyppigste årsaken til at barnet skriker, kan det gråte på grunn av skarpt lys, lyder, kulde og varme, m.v. Dessuten skriker det gjerne hvis det ikke får bevege seg fritt, sparke med bena, veive med armene og snu eller løfte på hodet. Etterhvert som det blir eldre, gråter barnet fordi det savner selskap, og fra halvtårsalderen kan det vise frykt for å bli latt alene i et fremmed rom, redsel for fremmede som tar det opp osv.

Hodedunking
Det hender at det 6–12-måneder gamle barnet begynner med hodedunking like etter at det er lagt ned i sengen. Hodet dunkes mot sengekanten o.l. Barnet kan fortsette med dette til det er 2–3 år. Noen behandling er som oftest ikke nødvendig, men hodedunking kan i sjeldne tilfeller være et alvorlig symptom. Det samme gjelder barn som sitter og rugger frem og tilbake.

Svetting
Noen større spebarn svetter mye – særlig i hodebunnen – under søvn. Dette er ikke av betydning og har ikke tilknytning til noen spesiell sykdom. Man kan imidlertid passe på at barnet ikke har for mye på seg.

Øyenfarge
Først når barnet er nærmere ett år gammelt, får det sin bestemte farge på øynene.

Den psykiske utviklingen
Barnets utvikling er nær knyttet til dets forståelse og intelligens. Det kan være store individuelle variasjoner fra ett barn til et annet, og om et barn er senere i utviklingen enn det vi i denne boken angir som gjennomsnitt, betyr ikke det at barnet er mindre intelligent. Det er rommelig margin til begge sider.

Det man skal legge mest vekt på i de første leveårene, er at barnet kjenner seg trygg og viser tillit. Om en mener at barnet er sen i utviklingen, skal en ikke prøve å påskynde denne.

Det er viktig å huske på at utviklingen skal være naturlig for barnet. En annen ting er at man gjerne kan la barnet øve seg, for selvsagt trenger også spebarnet oppmuntring. Dette emnet er utførlig behandlet i kapittelet "Spebarnets psykologiske utvikling".

Det første smilet sees hos friske, fullbårne barn som regel en gang mellom 2. og 5. uke, men kan også komme tidligere.

De første lydene. 9 måneder gammelt forstår barnet betydningen av enkelte ord, og i løpet av de nærmeste måneder kan det selv si sine første ord med mening. Men allerede fra fødselen av beroliges det når moren snakker til det, og det liker at man nynner eller synger.

annonsebilag

På forsiden nå:


Legg inn en kommentar
 
bokstaver igjen
Antall kommentarer: 1
Magen Knip
Skrevet av Isabell Nguyen 13.05.2011
Hei, Hva skal jeg gjøre hvis barne få magen knip? Hva er grunn til det ? hjelp meg :)
Legg inn en kommentar | Rapportér upassende innhold

 

 


 

 


Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Janet Usken

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2012 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.