Kroppen skal normalt forsvare seg mot fremmede proteiner, men hos allergikere er denne immunreaksjonen uhensiktsmessig kraftig. Det oppstår en tilstrømming av betennelsesceller
til slimhinnene i luftveiene (astma og høysnue), eller til huden (eksem). Dette gir så opphav til symptomer.
Allergikere har ofte i tillegg en økt generell overømfintlighet i slimhinnene i luftveiene. Det gjør at symptomer også kan utløses eller forverres av ikke-allergiske faktorer som infeksjoner, tobakksrøyk eller andre luftveisirritanter. Mange allergiske barn har også en noe økt ømfintlighet i tarmen uten at det dreier seg om egentlig matallergi. De kan derfor få symptomer selv om de holdes borte fra det de er allergiske mot.
Hvorfor får noen allergi?
Allergiutvikling er et resultat av både arv og miljø. Dersom begge foreldrene er allergiske, er sjansen for at barnet utvikler allergi 60–70 prosent. Hvis bare en av foreldrene er allergisk, er sjansen ca. 30 prosent, hvis ingen av foreldrene er allergiske, 10–20 prosent. En arver tendensen til å utvikle allergi, ikke en bestemt allergisk sykdom.
I tillegg til denne varierende disposisjonen vil ytre påvirkning fra miljøet bidra til at noen utvikler allergi. Mest utsatt er trolig barnet i de første ukene og månedene. Muligens starter påvirkningen allerede i fosterlivet.
Hvorfor øker forekomnsten av allergi?
For bare 50 år siden var allergiske sykdommer sjeldne. Nå er 30–40 prosent av befolkningen allergiske på en eller annen måte, og økningen er klart størst i land med en vestlig livsstil. En har trodd at luftforurensning og dårlig innemiljø hadde skylden for mye av denne økningen, men andre faktorer ser ut til å være vel så viktige. Barn i vestlige land har i dag færre infeksjoner i de første leveårene og færre normale bakterier i tarmen. Immunsystemet deres utsettes derfor i langt mindre grad for påvirkninger og utfordringer enn det det er tilpasset for. Dermed kan immunsystemet i stedet reagere på andre fremmede stoffer, som barna da blir allergiske mot. Endringer i kostholdet kan også bety noe. Vi trenger ennå mye mer kunnskap om hvorfor allergi utvikles og hvordan utviklingen kan motvirkes.
Reaksjon på matvarer
Den allergiformen som er mest dominerende i det første leveåret, er matallergi, spesielt mot egg og kumelk. Spebarnets tarm skal venne seg til en rekke matvarer som inneholder proteiner som er fremmede for kroppen. Det dannes forsvarsstoffer (antistoffer) mot fremmedproteinene, men hos dem som blir allergiske, blir antistoffnivået så høyt at det starter en reaksjon i immunsystemet. Dette fører så til symptomer som atopisk eksem, brekninger, magesmerter, diaré, og i sjeldne tilfeller, allergisk sjokk.
De aller fleste spebarn som blir allergiske mot egg eller kumelk, vil utvikle en toleranse for disse matvarene i løpet av barneårene og vil etter hvert tåle dem. Det samme gjelder de få som er allergiske mot hvete. Allergier mot fisk, erter, peanøtter, nøtter og skalldyr varer vanligvis lenger, ofte livet ut. Matallergi behandles vanligvis ved å unngå de matvarene barnet reagerer på. Det er viktig at dette gjøres i samarbeid med lege eller annet helsepersonell. Ved ekte melkeallergi etter ammeperioden kan legen skrive resept på et melkeerstatningsprodukt. Dette dekkes av NAV (trygdekontoret).
Atopisk eksem
Atopisk eksem starter ofte i barnets første leveår. Graden av eksem kan variere. Ofte begynner det i ansiktet og på kroppen, etter hvert gjerne i albuebøyninger, knehaser og på håndledd. Barn med atopisk eksem har en ømfintlig hud som er spesielt utsatt for uttørring, og som gjerne klør. Ved oppkloring kan eksemet bli væskende og infisert. Dette vil igjen øke kløen. En vond sirkel er dermed i gang.
Den viktigste behandlingen av atopisk eksem er å motvirke uttørring. Det kan gjøres ved å unngå sterke såper, overdreven vasking og bading, og ved å smøre huden med mykgjørende kremer. For å bryte den vonde sirkelen vil det noen ganger være nødvendig å smøre med betennelsesdempende kremer og salver eller å behandle eventuelle
infeksjoner.
Mange barn med atopisk eksem har allergi – ofte mot matvarer. De har også en vesentlig økt risiko for å utvikle andre allergier senere, allergier som igjen kan gi astma eller høysnue. Når det foreligger matallergi og atopisk eksem samtidig, kan inntak av mat barnet er allergisk mot, forverre eksemet. Matallergien vil likevel ikke i seg selv være årsaken til eksemet, bare en av flere forverrende faktorer. Selv om barnet holdes borte fra mat det ikke tåler, vil det likevel kunne ha tørr hud og eksem som må behandles.
De fleste barn med atopisk eksem har ikke matallergi, selv om de har en økt risiko for å utvikle andre allergier senere.
Astma og andre luftveissymptomer
Å ha luftveisallergi vil si å være allergisk mot noe en puster inn. Det kan være pollen, husstøvmidd, muggsopp eller hudavfall fra husdyr, og symptomene kommer gjerne i form av astma eller høysnue. Selv om vi tror at grunnlaget for luftveisallergi legges tidlig, utvikles symptomene sjelden før halvannen til toårsalderen, vanligvis enda senere.
Alminnelige forkjølelser er vanlige i det første leveåret, og rennende nese, nysing og eventuelt hoste forårsakes kun unntaksvis av allergi i denne perioden. Det er også vanlig at spebarn får symptomer med tetthet i brystet, pipende og forlenget utpust og hoste med mye slim ved forkjølelser eller virusinfeksjoner i luftveiene. Dette ligner symptomene vi ser hos eldre barn med astma.
De fleste spebarn vil likevel bare ha slike symptomer i forbindelse med luftveisinfeksjoner og vil senere vokse dem av seg, men for noen kan det være et tidlig tegn på astma. Sjansen for dette er større dersom barnet samtidig har atopisk eksem eller matallergi, hvis det er allergisk disposisjon i nærmeste familie, eller dersom barnet har symptomer også når det ikke er forkjølet. Selv om barn med astmasymptomer senere utvikler luftveisallergi, vil symptomene i det første leveåret sjelden utløses av allergi. De er et uttrykk for at barnet har ømfintlige luftveier også før selve allergien utvikles.
I barnets første leveår kan astma eller astmalignende symptomer behandles med medisiner som avsveller eller utvider luftveiene. Disse kan gis som mikstur eller som pustemedisin. I noen få tilfeller er det nødvendig med sykehusinnleggelse. Dersom en har sterk mistanke om at barnet har astma, og symptomene er betydelige, kan det være aktuelt å gi en betennelsesdempende medisin som kan forebygge symptomer og forhindre en videre utvikling av tilstanden.
Allergisk høysnue med symptomer fra øyne og nese er sjelden i det første leveåret, men når det forekommer, er reaksjoner etter kontakt med dyr vanligst.
Forebygging av allergi
Det er mange myter knyttet til allergiforebygging, men generelt er det nokså lite en kan gjøre, spesielt i familier som ikke er allergisk disponert. En anbefaler ikke å sette i gang tiltak uten å ha dokumentasjon på at tiltakene har effekt, spesielt ikke slike som er ressurskrevende eller innbefatter kostendringer. Det viktigste enkelttiltaket vil være å unngå tobakksrøyk. Det er viktig at mor ikke røyker under graviditeten, og at barnet ikke utsettes for passiv røyking etter fødselen.
Allergoforebyggende tiltak
Alle barn
- Unngå eksponering for tobakksrøyk, både i svangerskapet og etter fødselen
- Normal diett for mor i svangerskapet og ved amming
- Morsmelk som eneste næring til 6-månedersalderen, deretter gradvis fast føde
- Introduksjon av fast føde etter 6 månedersalderen mens mor fortsatt ammer
Barn med høy risiko for allergiutvikling
- Dersom barnet ikke kan fullammes i minst 4 måneder, anbefales erstatningsmelk med nedbrudte melkeproteiner (hydrolysert melk) til barnet er fire måneder. Unngå høy temperatur og fuktighet innendørs
Forebygging under graviditeten
Det fins ingen undersøkelser som viser at det har noen sikker forebyggende effekt at mor unngår spesielle matvarer under graviditeten. Det anbefales derfor at alle kvinner spiser normal, sunn kost i svangerskapet.
Amming og allergiutvikling
Det er påvist at amming kan utsette debuten av allergi. Derfor bør barnet få morsmelk som eneste næring de første seks månedene. Hvis dette ikke er mulig, anbefales det at barnet får vanlig morsmelkerstatning dersom det ikke allerede viser tegn til kumelkallergi. For spesielt allergidisponerte kan melkeerstatning basert på nedbrutte melkeproteiner forebygge allergiutvikling når mor ikke kan fullamme. I disse tilfellene dekker ikke trygdekontorene utgiftene til erstatningsprodukt.
Dersom barnet utvikler allergi mot for eksempel kumelk eller egg i ammeperioden, bør mor unngå å spise disse matvarene da slike proteiner kan gå over i morsmelken og gi symptomer hos barnet. Slike kostendringer må gjøres i samråd med helsepersonell. Hvis mor utelater alle melkeprodukter fra kosten, bør hun ta kalktilskudd så lenge hun ammer.
Barnets kost
Fra 6-månedersalderen kan barnet gradvis introduseres til fast føde, helst mens det fortsatt ammes. Etter dette kan alle barn etter hvert få alle de van lige næringsmidlene. Det er ikke dokumentert at det å unngå bestemte matvarer etter 6-månedersalderen har noen allergiforebyggende effekt. Slik diett anbefales bare dersom det er påvist allergi.
Allergibelastede spebarn kan få tran på lik linje med andre spebarn. Når barnet ikke lenger får morsmelk, anbefales morsmelkerstatning og ikke vanlig kumelk til barnet er ett år. Dette har imidlertid ingenting med allergiforebygging å gjøre da vanlig morsmelkerstatning inneholder like mye kumelkprotein.
Andre tiltak i det første leveåret
Tobakksrøyk kan være uheldig for barnet på flere måter. Det kan irritere luftveiene og fremme utviklingen av astma, bronkitter og luftveisinfeksjoner. Barn bør derfor ikke være passive røykere!
Et godt inneklima er gunstig, og god ventilasjon er viktig, enten ved tilstrekkelig utluftning eller ved hjelp av ventilasjonsanlegg. I tillegg bør ikke barnet ha heldekningsteppe på rommet. En riktig innetemperatur (maks 22 °C), reduksjon av fuktighet og fjerning av tepper kan redusere eventuell forekomst av husstøvmidd, og dette kan forebygge allergi mot midd.
Det er ingen holdepunkter for at syntetisk sengetøy er å foretrekke fremfor dun, men eventuelle dundyner bør ikke være gamle. Bruk av luftfukter anbefales ikke. Det er heller ikke tilstrekkelig dokumentert noen effekt av luftrensere.
Hva med husdyr?
Det har lenge vært anbefalt at det ikke bør være husdyr i hjem med allergidisponerte barn. Nyere forskningsresultater kan imidlertid tyde på at nær kontakt med pelsdyr kan beskytte mot allergiutvikling. Det å vokse opp på gård ser også ut til å gi noe beskyttelse.
En mulig forklaring på dette er at når det er dyr i huset, blir barnet utsatt for en så stor dose allergistoffer at det utvikler toleranse i stedet for allergi. En annen forklaring er at husdyr bringer med seg mikroorganismer som stimulerer barnets immunsystem i riktig retning, bort fra allergiutvikling. Vi trenger mer kunnskap om dette, og det er vanskelig å vite hvilke råd en skal gi. Dersom et barn først har utviklet allergi mot et dyr, vil fortsatt kontakt med dyret kunne vedlikeholde grunntilstanden og i tillegg utløse symptomer. Da anbefaler vi vanligvis at dyret bør bort fra hjemmet.
Mer informasjon om allergi finner du på internettsiden til Norges Astma- og Allergiforbund, www.naaf.no
Denne artikkelen er hentet fra Spebarnsboken 2008-2009.