Det er mange årsaker til at enkelte babyer, for en kortere eller lengre periode, trenger noe morsmelktillegg en eller flere ganger i løpet av døgnet. Det er uansett helt livsviktig at barnet får i seg nok mat, slik at det får utvikle seg normalt.
Det som raskt kan skje, er at en sliten mor og en sulten baby kommer inn i et dårlig samspill. Det er jo ganske naturlig at dersom barnet skriker "hele tiden", blir det liten tid igjen av døgnet til å kose seg sammen.
Jeg var for en tid tilbake på et hjemmebesøk hos en sliten mor. Hun hadde hatt en tøff fødsel og ble plassert på seksmannsstue på barselavdelingen, så det ble lite søvn på henne den første tiden som nybakt mor. Hun hadde egentlig ikke sovet på 8 døgn da hun endelig fikk reise hjem.
Barnet var urolig, men la greit på seg den første uken. Vi avtalte en vektkontroll en uke etterpå fordi mor var ganske sliten, men allikevel ville forsøke å fullamme barnet uten å gi noe tillegg. Ved neste kontroll var begge foreldrene ganske utslitt og trodde babyen hadde fått kolikk ettersom han skrek både natt og dag. Vekten hadde imidlertid gått ned siden sist, så jeg mente at problemet først og fremst var at barnet var sultent. Vi ble enige om At mor skulle amme først, og så gi tillegg til noen av måltidene.
Da jeg tok kontakt med mor noen dager senere, var situasjonen helt annerledes. Hun hadde fått en "ny baby" som både var rolig og fornøyd. Foreldrene koste seg og så barnet på en helt ny måte. Mor har sakte men sikkert fått kreftene tilbake. Hun har slappet av og stresset ned og dermed har også ammingen har tatt seg opp igjen. Mor synes imidlertid det er greit at far kan gi en flaske melk av og til slik at ikke hele matansvaret hviler på henne, og far storkoser seg med denne oppgaven.
Den lille kjernefamilien har funnet sin rytme og de ordningene som passer for dem. Uthvilte foreldre er det beste grunnlaget for å få til det gode samspillet mellom foreldre og barn. Det må ikke bli "amming for enhver pris" slik at det går på helsa løs.